Samfunn og politikk

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

14. Om foreninger og organisasjoner for barn og ungdom. Innøving av elementær foreningsteknikk (eks. valg av tillitsmenn, komitéer. Avstemningsmåter. Møtereferater. Foreningslover, — ordensregler o. 1.).

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

5. Plansjer for undervisningen i samfunnskunnskap (f. eks. skjematisk framstilling av kommuneadministrasjonen, statsadministrasjonen, domstolene m. m.).

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Barna skal f. eks. kunne gjøre greie for hva som er takt og god tone i ulike sosiale situasjoner, for enkelte viktige politivedtekter, trafikkregler for fotgjengere og syklister.

I. Mål. › Geografi.

Elevene skal få kjennskap til fremmede folks kultur, samfunnsordning og levemåte.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

(Aktuelle eksempler.) 5. Arbeidskontor. (Orientering om arbeid i feriene. Regler og bestemmelser på arbeidsplassen.)

pensum i begge fagene.

3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

it. Trafikkregler og trafikkundervisning. Begynn med syklistenes plikter!

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Barna skal f. eks. kunne gjøre greie for hva som er takt og god tone i ulike sosiale situasjoner, for enkelte viktige politivedtekter, trafikkregler for fotgjengere og syklister.

Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. l.

15. Topografisk oversikt over de fremmede verdensdeler, særlig de verdensdeler og land som kom inn i européernes interessesfære under de store oppdaginger (kan integreres med

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgaver innenfor spesielle områder, f. eks. lokalhistorie, utenrikskronikk, rettssaker, lovvedtak, kunsthistorie, yrkesorientering, geologi, astronomi osv.

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magelhan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe om de kultursamfunn som ble trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når. det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import — eksport.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

15. Om aktuelle forhold og hendinger på heimstedet som barna er opptatt av, f. eks. bygging av nytt skolehus, regulering av tettbygde strøk, brannslokking, anlegg av nye bedrifter o. 1.

I. Mdl. › Geografi:

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetning og næringsliv.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

I geografien skal elevene kunne lese og finne fram på verdenskartet, og de skal kunne huske noen sentrale fakta om hvert av de større landene. (Eks. folkeslag, religioner, viktige næringsveier, hovedstedene og de største byene, store elver, fjellkjeder, lågland, høgsletter, ørkener.) En bør utnytte den spontane interessen på dette klassesteget for reiseskildringer, fjerne land og fremmede folkeslag.

Samfunnskunnskap (2 t.).

I tillegg til pkt. 6. Priser og lønninger, levekostnadsindeks føyes pkt. 8 fra 8. skoleår: samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen.

Videre skal de kunne huske noen sentrale kunnskaper for hvert land. (Eks. hovedsteder, store byer, industrisentrer, store elver, fjellkjeder og øyer, viktige næringsveier.)

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Videre skal de kunne huske noen sentrale kunnskaper for hvert land. (Eks. hovedsteder, store byer, industrisentrer, store elver, fjellkjeder og øyer, viktige næringsveier.) VI.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgaver innenfor spesielle områder, f. eks. lokalhistorie, utenrikskronikk, rettssaker, lovvedtak, kunsthistorie, yrkesorientering, geologi, astronomi osv.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

15. Om aktuelle forhold og hendinger på heimstedet som barna er opptatt av, f. eks. bygging av nytt skolehus, regulering av tettbygde strøk, brannslokking, anlegg av nye bedrifter o. likn.

I. Mål. › Geografi.

Undervisningen i geografi har til oppgave å gi elevene kunnskaper om naturforhold, næringsliv og kultur i Norge og i de andre nordiske land.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Den topografiske oversikten for hvert land må være det sentrale, men for hvert land må en forsøke å få fram det særmerkte i naturforhold, levevilkår, næringsliv, språk og kultur, og samtidig det som er felles for kultur og livssyn i Europa.

I geografien skal elevene kunne lese og finne fram på verdenskartet, og de skal kunne huske noen sentrale fakta om hvert av de større landene.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevene må få forståelsen av at de kunnskapene de får i dette faget, er av aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet med familie, nasjon, menneskehet.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Lag spørsmål til en «sosial postkasse» for praktiske problemer om hva en kan få tilskott til.

I. Mdl. › Samfunnskunnskap:

Undervisningen i samfunnskunnskap skal ta sikte på en bredest mulig innføring i det samfunn elevene møter; — fra familien og bygdeeller bysamfunnet til statssamfunnet og verdenssamfunnet.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

162 Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om barneoppdragelsens historie ved å lese barneskildringer fra gamle dager.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Barna skal f. eks. kunne gjøre greie for hva som er takt og god tone i ulike sosiale situasjoner, for enkelte viktige politivedtekter, trafikkregler for fotgjengere og syklister.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.). › 1. Februar-revolusjonen og sosialismen.

1. Februar-revolusjonen og sosialismen. 2. Tysklands samling. Italias samling. 3. Den amerikanske borgerkrigen. Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen. 6. lohan Sverdrup og parlamentarismen.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Økonomisk geografi, med særlig vekt på Norges plass i verdensøkonomien, og gruppearbeid om de land vi er særlig avhengige av.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Lag en grafisk framstilling av medlemstall og økonomi i et lag eller en klubb du er med i.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnsskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Lag en grafisk framstilling av medlemstall og økonomi i et lag eller en klubb du er med i.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

(Eks. hovedsteder, store byer, industrisentrer, store elver, fjellkjeder og øyer, viktige næringsveier.) VI.

pensum i begge fagene.

JUSTERT PLAN FOR 8. SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. U.S.A. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av det 19. h.å. 3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen. 4. Levevilkårene i Norge i det …

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på arbeidsoppgåve: «Fra papyrusrulle til moderne bokindustri»).

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på arbeidsoppgave: «Fra papyrusrulle til moderne bokindustri») .

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap. › 8. skoleår.

5. Vis hvordan en streik oppstår, og hvordan den blir bilagt.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

14. Om foreninger og organisasjoner for barn og ungdom. Innøving av elementær foreningsteknikk (eks. valg av tillitsmenn, komitéer. Avstemningsmåter. Møtereferater. Foreningslover, — ordensregler o. 1.).

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Historie.

(Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

For samfunnskunnskap vil besøk i sosiale institusjoner, aviser, banker, rådhus og rettssaler kunne ha stor interesse, men det kan ofte være like praktisk å invitere en aktiv sosialarbeider, en kommunal funksjonær, en politiker, en lege eller en dommer til en time i klassen, der vedkommende kan fortelle om arbeidet sitt og svare på spørsmål fra lærer og elever.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevene må få forståelsen av at de kunnskapene de får i dette faget, er av aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet med familie, nasjon, menneskehet.