Samfunn og politikk

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Skolesamfunnet kan administreres autokratisk slik at alle vesentlige beslutninger foretas av rektor alene eller i samråd med lærere (autokratisk modell). På den annen side kan beslutninger fattes ved stemmegivjng der alle stemmer (elevens, lærerens, vaktmesterens, rektors) teiler likt (referendum -modell).

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

En vil også under behandlinger. av mål og virkemidler i den økonomiske politikken kunne gjøre bruk av modeller både til å analysere sammenhengen mellom interne økonomiske størrelser i et land og utenriksøkonomiske størrelser som eksport og import, og til å se virkningene av offentlige utbetalinger, skatter og låneopptak på produksjons- og inntektsstørrelser.

EMNEPLAN › 1. Innledning › 3. Utenriksøkonomi

- Internasjonale økonomiske samarbeidsavtaler

EMNEPLAN

… 1870. En må regne med at en stor del av elevene vil rekrutteres fra samfunhsfaglig linje, derfor er det naturlig å velge emner som støtter opp under kurset i samfunns- kunnskap. Tre områder peker seg ut som særlig sentrale: a) Norsk historie etter 1905 b) Asia, Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika etter ca. 1870 c) Internasjonal politikk etter annen verdenskrig. 4

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

problemer, forbrukernes rettigheter og plikter, kjøpslov og kontrakter.

Skolen må kunne kreve respekt for de verdier som samfunnet har bestemt at den skal bygge på, men samtidig må den kunne erkjenne at det

Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke.

- Andre organisasjoner: Organisasjoner i arbeids- og næringsliv, sosiale, humanitære og religiøse organisasjoner. Deres forhold til offentlig myndigheter og politikk.

samfunn - Utenrikshandel, verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder.

Storindustri - truster og karteller - nyproteksjonisme

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 2. Sosialpolitikk

… arbeider - funksjonær - overordnet, «edinnflytelse, trivsel, halse, peivjlarproblerr.et De ulike parters interesser (arbeidsgiver og arbeidstaker, myndigheter etc.) Kvinnen i arbeidslivet, likelørmsprobiesnet Yrkesetikk Forbrukernes interesser - Varefakta - Forbrukerrådet S. Saxfunnsøkonoai En kort beskrivelse av samfunnsøkonomien Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper Penger og betalingsmidler Priser og inntek te Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser økonomisk politikk, systemer

Yrkesutøveren er samtidig forbruker.

Arbeidsgrupper bestående av kompetente lærere og elever kan i samarbeid med kommunale fagfolk f.eks. delta i økonomisk utredning, lokalsosiologiske studier, lokalhistorisk forskning, naturvern, visse sosiale

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Det kan dog være grunn til å anta at om en skal makte å etablere en reell desentralisering av initiativ i skolesamfunnet, må de ulike parter ha reell medbestemmelse i ledelsen av skoien.

Skolens fagstoff og arbeidsmåte, dens samværsformer og undervisningsopplegg, dens evalueringspraksis og dens opptaksvilkår må vurderes i forhold til denne allsidige målsetting.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Gymnaset b«r forsøke å løse sin oppgave i samarbeid med elevenes hjem. Det er rørlig viktig at hjemmet holdes godt informert om skolens innhold, om studieretninger og kompetanse, og om mulighetene for videre opplæring og arbeid- I den utstrekning det er praktisk mulig bør skolen stimulere foreldrene til å ta aktivt del i dens arbeid.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Forholdene må derfor legges slik til rette at samarbeid mer enn konkurranse kan prege liv og arbeid i skolesamfunnet, og skolens og lærernes autoritet må i sin karakter være saksbestemt og ikke maktbestemt.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen må også være åpen for behov og ønsker som kommer til uttrykk og som gjelder skolens funksjon, i samfunnet.

Derfor skal elevene i samsvar med sine interesser og utdanningsmål i en viss utstrekning kunne velge fag (studieretningsfag og valgfag).

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen skal tvertimot gjennom sta allsidige demokratiske oppdragelse av elevene til selvstendige og kritisk tenkende unge mennesker, gjøre dem i stand til å oppdage så vel lys- som skyggesider ved de forskjelligste meningsretningcr, alt ut fra det helhetssyn hver enkelt etter hvert arbeider seg fram UL Gymnaset skal venne elevene til å bygge på erfaringer og pålitelig kunnskap i sin …

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen skal også gjennom praktisk innføring oppdra til demokratisk samfunnsliv og demokratiske samlivsformer.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Gymnaset ber arbeide for å skape et mest mulig aktivt samvirke med det lokale samfunnet, både av allmenne kulturelle grunner og for å styrke og konkretisere undervisningen.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal bidra til å bevare og styrke de demokratiske idealer for medmenneskelig samliv og liv i samfunn.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen påvirker i sterkere grad enn tidligere den allmenne samfunnsutviklingen.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Ved å hjelpe elevene til en rik utvikling av alle ovner, er skolen med på å skape grunnlag og muligheter for en verdifull utnytting nv fritida.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolens lokaler og utstyr bør i betydelig grad kunne stilles til disposisjon for voksenopplæring, etterutdanning, fritidsaktiviteter og andre kulturtiltak.

- Andre organisasjoner: Organisasjoner i arbeids- og næringsliv, sosiale, humanitære og religiøse organisasjoner. Deres forhold til offentlig myndigheter og politikk.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Sentrale begreper og sammenhenger i samfunnsøkonomien

Som en avslutning på avsnittet er det naturlig å se nærmere på sammenhengen mellom økonomisk vekst og velferd.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

"Gymnaset skal forberede for yrke og samfunnsliv, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling. Gymnaset skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelsen av de kristne grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte. Gymnaset skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse. …

4. Teknikkens utvikling fra antikken til den industrielle revolusjon.

SAMFUNNSFAG › D. Oversikt over større internasjonale organisasjoner

… æst å gjenncmgj d© viktigste politiske ideologiane. under historle-carset 1 …