Samfunn og politikk

- Statens natur og oppgaver: rettsstat, velferdsstat, demokrati og diktatur. Grunnlovens vern mot misbruk av statsmakt

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene bør ved selvsyn få anledning til å sette seg inn i hvordan bygda eller byen blir styrt.

Bystaten

- Forvaltningen: departementer, direktorater og embetsverk, utforming av politikk på den ene side, gjennomføringen på den annen. Kontroll med forvaltningen, hvorfor og hvordan

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

- Utvikling not territorial statar

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… Forfatningsutvikling i nabolandene Unioner» …

Konge og storting - parlamentarisme - partier

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene må få en forståelse av at skolen er en del av det sterre samfunnet, at den er avhengig av midler som samfunnet stiller til rådighet og som skolesamfunnet har ansvar for.

- Lensvesenet - ridderen og borgen

- Fra ættesamfunn til stater

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Den må gi ungdommen like så vel som de voksne del i vår tids muligheter for økt fritid og rekreasjon.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

En stor del av den mest verdifulle form for fritidsbeskjeftigelse i kunst, musikk, idrett osv. krever kunnskaper, innsikt og trening for å gi full nytelse eller utbytte på annen mate.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen er blitt en stadig mer omfattende del av samfunnet.

I denne sammenheng kan nevnes velkjente aktiviteter som skoleaviser skoleteater eller arrangement og tilstelninger av ulike slag (skolefester, idrettsarrangement o. l. ).

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

De synspunkter som her er antydet, peker alle mot betydningen av en bevisst organisering av skolesamfunnet som et verdifullt pedagogisk supplement til den formelt faglige undervisning.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

… den skal bygge på, men samtidig må den kunne erkjenne at det kan være en rett for det enkelte menneske ikke å ville tilpasse seg i ett og alt, Skolen må ha rett og plikt til å stille krav til andre institusjoner i samfunnet, og den må ta aktivt del i arbeidet for å fremme harmoni mellom skole og samfunn.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Skolesamfunnet omfatter da alt liv (underyisning, arbeid, formelle og uformelle møter og samvær) som foregår i skolen fra den åpner til den. stenger. Alle personer som har sitt virke i skolen, danner dette samfunnet, elever, lærere og personell forøvrig.

må skolen yte en innsats når det gjelder å gi kunnskaper og å utvikle ferdigheter for politisk og sosial aktivitet som gir mulighet til aktiv

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Dette innebærer at det ikke bare skal gis informasjon, men også at alle parter som saken angår, informeres på et så tidlig tidspunkt at de kan komme inn og øve innflytelse for beslutninger blir fattet.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

For å hindre at enkeltpersoner skal få for stor makt i de ulike organer, bør en også overveie forsøk der leder- skapet er delvis eller fullstendig desentralisert, eller der leder- funksjonen går på omgang ide ulike fora.

De komitéinnstillinger og proposisjoner som ligger til grunn for gymnasreformen, understreker alle betydningen av at alle parter i skolesamfunnet må bli reelt representert og få

Det parlamentariske demokrati

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Skolesamfunnet kan administreres autokratisk slik at alle vesentlige beslutninger foretas av rektor alene eller i samråd med lærere (autokratisk modell). På den annen side kan beslutninger fattes ved stemmegivjng der alle stemmer (elevens, lærerens, vaktmesterens, rektors) teiler likt (referendum -modell). Mellom disse to ytterpunktene kan det opereres med ulike grader av medbestemmelse.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene bør ved selvsyn få anledning til å sette seg inn i hvordan bygda eller byen blir styrt.

Pressgrupper, påvirkning

På den annen side bør en arbeide med å bygge opp et beslutningssystem der alle parter i skolesamfunnet får reell medbestemmelse.

- Nasjonalforsamlingen: organisasjon og arbeidsmåte, hvordan lovgivningsfunksjonene, bevilgningsfunksjonene, kontrollfunksjoner og løsning av interessemotsetninger ivaretas

Konge og storting - parlamentarisme - partier

Demokratiet

- Regjeringen: forholdet til partier og politikere, til statssjef, til nasjonalforsamlingen, til forvaltningsmyndigheter. Formell og reell myndighet. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

All ungdom skal ha adgang til ågå gymnaset, I prinsippet er valg av utdanningsvei innenfor gymnaset fritt. Alle som velger ågå denne skolen må, i den utstrekning de ønsker det, få adgang til å fortsette sin utdanning uavhengig av tidligere skoleprestasjoner.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal bygge på grunnskolen og fortsette oppdragelsen og undervisningen der ansvaret for dette skoleslaget opphører.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Elever som ikke har nådd den kompetansen de har behov for i løpet av normal skoletid, skal ha anledning til å komplettere opplæringen i det eller de fag hvor det er aktuelt.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Det er en forutsetning at disse også skal nyte godt av skoleretten.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Alle forvaltnings- organer bør derfor ha informasjonsplikt i henhold til dette prinsipp.

Kapittel 4: ORDNINGEN AV GYMNASET

Ordningen av gymnaset bygger på to hovedforutsetninger: Etter avsluttet grunnskole skal alle na adgang Ul å få undervisning i gymnaset.

elevene må også få kjennskap til organisasjoner, rettigheter og plikter i arbeidsforhold.

D. Oversikt over større internasjonale organisasjoner og deres funksjoner

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal arbeide for å styrke ideen om et internasjonalt rettssamfunn og for å jevne ut kløften mellom fattige og rike nasjoner.

- Untenrikshandel, verdenshandel

6. Industri - Råstoffer - Lokalisering - Utvikling og struktur - Viktige industrigrener

Storindustri - truster og karteller - nyproteksjonisme

- Liberalismen - mellomklassens kamp for økonomisk og politisk makt

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal styrke elevenes forutsetninger for a løse samfunnets oppgaver, som i rydde bort klasseskiller ogå utforme et samfunnssystem der økonomisk og sosialt likeverd og samarbeid motvirker uheldige sider ved Konkurransen i samfunnet.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Også når det gjelder gjennomgåelsen av økonomiske systemer, vil en kunne dra fordel av elevforedrag, gruppearbeid og etterfølgende diskusjon i plenum.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Ved samarbeid med det lokale yrkeslivet vil gymnaset bl. a. kunne gi elevene et mor direkte kjennskap til forskjellige yrker, og det vil kunne åpna mulighet for å skape en kombinasjon mellom skolegang og aktivt yrkesarbeid.

På yrkesmerkte studieretninger vil ulike arbeidsoppgaver hentet fra det lokale arbeidsliv kunne gi elevene realistiske læringssituasjoner som de neppe vil kunne få gjennom den vanlige

Det er nærliggende å ta utgangspunkt i enkle, nære og kjente samfunnsformer som familien og skolesamfunnet.

For å realisere dette må gymnaset gi kunnskap om samfunnet og yrkeslivet, de forskjellige yrkers plass og funksjon, det økonomiske liv,