Tverrfaglighet og perspektiver emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | Først naar alle lærere i en klasse gjensidig kjender hinandens arbeide, kan hver enkelt af dem komme til bevidsthed om, hvad han selv har at udrette for eleverne, og hvad der besørges af andre. | Hele planen | s. 22 NB |
| Alle 9 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «En slik tur gir stoff både til religionstimene og timene i heimstadlæren.» | Samfunnsfag | s. 67 NB |
«Heimstadlæren med sine emner og sitt arbeidsmateriale gir språket næring. Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren.» | Samfunnsfag | s. 65 NB | ||
III. Rettleiing. › 1. Innleiing. De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene. | Norsk | 1957 s. 52 NB | ||
| Alle 145 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | II. Samfunnsfagene og andre fag. Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet. | Samfunnsfag | 1966 s. 141 NB |
IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.). 156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1966 s. 156 NB | ||
«Men læreren bør ikke gå så langt i sine forsøk på integrering at det hele virker kunstig eller søkt.» | Samfunnsfag | s. 163 NB | ||
| Alle 82 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER … Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det finnes litterært stoff som er knyttet til historiske personer eller hendinger. Mange forfattere tar opp aktuelle samfunnsproblemer til debatt. Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende … | Samfunnsfag | s. 207 NB |
ARBEIDSMÅTER Gjennom geografistoffet knytter en forbindelser med andre land og forholdene i andre verdensdeler. | Samfunnsfag | s. 207 NB | ||
ARBEIDSMÅTER Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver. | Samfunnsfag | s. 207 NB | ||
| Alle 101 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTER Også i forming vil det være lettest å samordne stoffet og aktivitetene på barnetrinnet. | Samfunnsfag | s. 187 NB |
ARBEIDSMÅTAR Eit aktuelt emne for barnesteget kan vere «Heim og skole». | Samfunnsfag | 1980 s. 187 NB | ||
ARBEIDSMÅTER Samordningen av norsk og samfunnsfag er særlig viktig på barnetrinnet. | Samfunnsfag | s. 187 NB | ||
| Alle 221 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag. | Norsk | |
4. ARBEIDSMÅTER Lærere i norsk og samfunnslære må samarbeide om dette. | Samfunnsfag | 1992 s. 392 NB | ||
EMNEPLAN Siden hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, pålegger det lærerne å sørge for at disiplinene mest mulig blir sett i sammenheng. | Historie | 1974 s. 98 NB | ||
| Alle 184 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Delemnet om familien bør ses i sammenheng med lærestoff i heimkunnskap, kristendomskunnskap og livssynskunnskap. | Samfunnsfag | 1991 s. 232 NB |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN Emnet bør også samordnes med beslektede emner i kristendomskunnskap og livssynskunnskap. | Samfunnsfag | 1991 s. 238 NB | ||
| Alle 27 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING På småskulesteget er dei samfunnsfaglege momenta i stor grad integrerte delar av breie, tverrfaglege emne. | Samfunnsfag | s. 177 NB |
| Alle 14 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted | Historie | s. 162 NB |
| Alle 11 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
- M87 – samiske planer 19 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – samiske planer 7 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – språklige minoriteter 1 sitat
- LK06 – samiske planer 19 sitater
- LK20 – samiske planer 10 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
- R76 – samiske planer 5 sitater