Elevaktive arbeidsformer emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Som saadan Forberedelse anbefales foruden Samtaler om Ting, der fra Hjemmet af ere dem kjendte og kjære, tillige for Kristendoms-Undervisningens Vedkommende bibelhistoriske og kristelige, og for Læsningens og Modersmaalets Vedkommende andre lette og den barnlige Alder tiltalende Fortællinger, som man lader Barnet gjengive; herunder anstilles Talesvelser, der foruden at have til Formaal at forøge Barnets Ordforraad, tillige opøve dets Taleorganer, …

Der maa gives saamange af eleverne som muligt leilighed til personlig deltagelse, og undervisningen maa have liv og fart, saa at samtlige følger med¹).

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet. De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene. Dramatisering. Fra første til siste skoleår skal en utnytte leikemomentet. Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det. Barna skal seiv lage replikkene,

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… og arbeidsgiverforening — regjeringa setter fram proposisjon — sosialkomiteen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling — behandling i Odelsting og Lagting — sanksjon. 4) Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmannsrett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka. Lag herreds- eller bystyremøte klassen osv.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Helst bør kvar elev prøve seg med i alle fall eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære I.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I samfunnslære bør likevel aktivitetsundervisning med drøfting og aktualisering bli den vanlege framgangsmåten.

IV. Gamalnorsk.

Ved samtalar og arbeidsoppgåver kan ein utvida stoffet og trengja djupare inn i det.

I. Mål. › Generelle merknader.

Her må alle elevene få høve til å delta.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Diskusjon og samtale bør være vanlige arbeidsformer i samfunnsfag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

94 Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å — arbeide med mime og dramatisk virk- somhet — fabulere med ord og meninger — lage dikt, fortellinger, eventyr, skriftlig og muntlig — lage små melodier med bruk av enkle instrumenter — sette tekst til egne melodier

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

… arbeid bør det avsettes minimum 30 undervisningstimar hvert år. Av praktiske og pedagogiske grunner advares det mot spredning på for mange emner i den enkelte klasse. Arbeidet kan utføres individuelt eller i grupper. Ett av fordypningsemnene presenteres i form av en individuell særoppgave, skrevet enten i 2. eller 3. klasse. Hvis flere elever har samarbeidet om et emne, skal særoppgaven …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Slike korte gruppearbeid kan ta sikte på å øve inn bestemte dugleikar.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM › 4.-6. klasse

Drama: Gje opplevingar dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipp. Analysere drama. Dokketeater, mime, dramatisering. Improvisasjon, rollespel.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjemaer. Rapport, utstilling. Drama. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.v. Bruk av lokalsamfunnet som læringsressurs: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Lokalgeografi. Foreldrene som samarbeidspartner. Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale-, innsyns- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

De kan arbeide alene eller i større og mindre grupper, at etter hva arbeidet går ut på.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 1.-3. klasse

Drama: Utforske og eksperimentere med dramatiske uttrykksformer, improvisasjon, rollespill, mime. Bildeteater, dukketeater, enkel dramatisering.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… og forteljingar frå Nordahl Rolfsen, samiske eventyrsamlingar og eventyr frå minoritetskulturar høyre nokre norrøne mytar som til dømes Tor med hammaren og Odin og Valhall framføre enkle rollespel eller dramatiseringar i klassen, eller for foreldra syngje folkeviser, songar og salmar fortelje kvarandre om det dei er opptekne av, få og gi positiv tilbakemelding framføre eigne og andre sine tekstar, bli …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Individ og samfunn

- arbeide med og samtale om inntrykk og opplevingar dei har fått frå til dømes vekeblad og teikneseriar, radio og fjernsyn, video og datanett

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lytte og tale

- bruke kropp og stemme i ulike spelsituasjonar og utforske og utvikle den personlege, dramatiske uttrykksevna. Eksperimentere med å framføre ein tekst på ulike måtar.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film