Elevaktive arbeidsformer emne

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller i en ordnet diskussion at hævde de motsatte standpunkter hvorfra en saadan kan sees.

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga krambu og anna. Leika krambu. Teikna varelass, lass med juletre, juletre, nissar, julekort. Skriva julehelsingar. Laga juletrepynt. Nyår. År, årstider, tid. Månader, dagar, almanakk, klokke. Døme på arbeidsøving: Med teikning og papirklipping visa lengda …

Arbeidsplan.

Til serarbeid kan ein i klasse III og IV nytte om lag 10 timar.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Elevene må instrueres i gruppearbeidets teknikk, og læreren bør følge gruppenes arbeid med råd og vink.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Det vil være heldig for arbeidet om en kan få i stand utveksling av gruppearbeider med andre klasser ved samme skole, med andre skoler i landet eller i våre naboland.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

En bør her la dem få arbeide både individuelt og i grupper.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren må være varsom med å bryte inn, men han må holde øye med elevene og prøve å få alle plassert slik at de får lyst til å ta del i samtalen.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… ordområde og syntaks. Nye emner: — æ-lyden foran to konsonanter — fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyningsformer (substantiv, verb, adjektiv, adverb) — da/når — bisetningen — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar einskild elev får trening i sjølvstendig arbeid.

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Gjennom drama kan elevene utforske situasjoner, oppleve innhold og gi uttrykk for erfaringer.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne uttrykkje seg munnleg

Det inneber å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om sine eigne og andre sine presentasjonar.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Utforskaren

- diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner