Elevaktive arbeidsformer emne

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, gi, gy, gei, gøy, j. Dessutan vt—ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi). 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gjev tilråding som blir send til fagsamskipnad og arbeidsgjevarlag som skal gjeva fråsegn riksstyret set fram proposisjon sosialnemnda i Stortinget har proposisjonen føre og gjev til- råding førehaving i Odelsting og Lagting sanksjon. 3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing klage for råkøyring heradsrett dom appell lagmannsrett appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa. Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dramatisering. Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet. Borna skal t. d. få lov til å leika seg gjennom innhaldet i eit lesebokstykke som høver for det.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid.

Klassen bør dette året gjennomføre en serie gruppearbeider, slik at hver elev deltar i en gruppe én gang.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

Når det høver, bør læreren forsøke å la emner elevene har lest om eller hørt om i skolekringkastinga, eller spørsmål de er opptatt av, bli gjenstand for diskusjon i klassen.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Emner elevene har arbeidet med, eller aktuelle spørsmål de er opptatt av, kan bli gjenstand for diskusjon eller samtale.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

LÆRESTOFF

Elevene må fritt kunne drøfte en sak og komme med spørsmål og motargumenter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- diskusjon (klasse-, gruppe-) - utgreiing

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

A. KJERNESTOFF › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- møteleiing formelle og uformelle ordskifte reglar for stemmegjeving foredrag

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk. objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

LITTERATUR

Drama kan brukes i ulike fag og tverrfaglige arbeider.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være drama og kulturarv, drama og kommunikasjon, drama og holdningsskapende arbeid, drama og skapende arbeid og drama som en måte å lære på.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I samfunnsfag skal elevene reflektere over og drøfte dilemmaer og spenningsforhold knyttet til de ulike dimensjonene ved bærekraftig utvikling og se at handlinger på både individ- og samfunnsnivå har betydning.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler