Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

At læreren må stå på en slik fot med sin klasse at elevene både går til arbeidet med alvor, og med freidig åpenhet sier fra om alt som de bør si fra om, følger av sig seiv.

I. Mål.

… grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget. For å nå dette …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hånd, bruker en til stillelesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgaver: Tegning, modellering, Bvar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger …

Klasse I

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen.

Undervisningen skal hjelpe fram evnen hos elevene til å lese tydelig og til å forstå det leste.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Siktemålet må være å skape interesse og mottakelighet for det stoffet gjelder.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

95 En legger vekt på øvinger som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet. Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk. Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe. Bruk av båndspiller.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Heilt frå første skoleåret bør læraren oppmuntre elevane til å lese på eiga hand.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet og kriterium for kva som er sant og truverdig.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

I omtalen av målet finn vi også krav om at elevane skal oppleve dei estetiske og etiske sidene som diktinga rommar.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Hovudmålet med litteraturlesinga er å gjere elevane glade i a lese.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Flere kriterier å vurdere innhold og form etter.

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Å lese dreier seg også om å oppfatte problemstillinger, avdekke argumenter og identifisere hovedsynspunkter i ulike tekster, bearbeide og vurdere informasjon.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

Det betyr å kunne reflektere over meningsinnhold i tekster, bilder og film, og å kunne gjøre rede for og sammenligne synspunkter i kilder og historisk litteratur.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese. Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og reflektere over egen bruk av lesestrategier i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa