Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges vegten paa forstaaelsen af indholdet; af sprogets lydlære og grammatik medtages kun saameget, som dette hensyn nødvendig kræver) eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare).

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at redegjøre for det tankeindhold et læsestykke eller et digt rummer.

Skal den stille lesning gjøre den tilsiktede nytte i denne retning, bør teksten selvsagt være ny for elevene, ikke kjent på forhånd.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. 3. Rettskriving: E —æ - vanskeligere tilfelle. (Æ-omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

— Lesningen og behandlingen av norsk litteratur skal i det hele ta sikte på å vekke sansen for gode bøker.

En vil nedenfor peke på enkelte sentrale punkter i forbindelse med et pedagogisk opplegg der en kan imøtekomme behovet for individualisert undervisning: 1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o. a.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er det naturlig at elevene lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeså ved øving i kritisk lesning.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Med visse mellomrom bør læreren gi leseprøver hvor forståelse og hastighet blir målt.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er det naturlig at elevene lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeså ved øving i kritisk lesning.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesinga med høvelege øvingar, men elevane må og få høve til fri lesing utan å måtte stå til rekneskap for kva dei har forstått.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

C. Arbeidsteknikk .

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f. eks. en kommentar til tekst og/eller emne.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Elevene skal ikke bare lære å være kritiske forbrukere, men også få opplæring i aktiv bruk av massemediene.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Registrere korleis det språket vi bruker, påverkar situasjonen granske uttrykksmåtar, verkemiddel og strukturar i dikt utforske korleis vi kan variere språket gjennom ordval og syntaks, undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad, samanlikne munnleg og skriftleg uttrykksmåte, blant anna i intervju, og bli klar over korleis dei kan lese på ulike måtar for ulike formål undersøkje nokre særtrekk, til dømes tekstbinding …

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavs- rett og personvern

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære