Målformer, variasjon og nabospråk emne

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Landsmaalets grammatik gjennemgaaes i sine hovedtræk i 1ste klasse.

Herunder medtages ogsaa saadanne grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Men ein elev som skriv hovudstilen (i skolen og til eksamen) i ei anna målform enn fleirtalet i klassen, skal ha all den rettleiing som det er rimeleg høve til å gje han.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

f) Øvingar i skriftleg bruk av begge målformer.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil vera nyttig om elevane les minst ei av dei vanlege lærebøkene på sidemålet sitt, t. d. læreboka i litteraturhistorie, Noregshistorie, geografi.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Det er nødvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Elevene skal lære å bruke sitt morsmål greit og naturlig. De må få kjennskap til sidemålet og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Ein må ikkje krevje at elevane skal lese tekstar på sidemålet før ordbileta har festa seg i hovudmålet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi.

SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Læraren bør på ein enkel måte prøve å få fram at språka er jamverdige.

SKRIFTLIG

… kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet på samme måte som de øvrige tekstene. 5.2 Eksamen Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ei vesentleg del av identiteten til den einskilde

LITTERATUR

hovedmål sidemål 1.–2. skoleåret 1/1 3. 5/6 1/6 4. 3/4 1/4 5.–9. 2/3 1/3

SIDEMÅLET

- større forståelse for og akseptering av tale- og skriftsmålet til andre

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Utvidet kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Fra 5.-6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å forstå dansk og svensk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i si eiga skriving ha kunnskap om dei viktigaste dialektmerka og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar …

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål