Læreplanatlas

Målformer, variasjon og nabospråk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Læsning af forfattere (i landsmaalet og det almindelige bogmaal) eller længere stykker af disse (derunder dramatiske arbeider); gjengivelse af indhold og tankegang; fremsigelse af digte.

Norsks. 45 NB
Alle 11 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

Norsk1903 s. 18 NB

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

1 forbindelse med oldnorsk og landsmaal gives en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og vort sprogs historiske udvikling.

Norsk1903 s. 10 NB
Alle 36 sitater
1911Gymnasiet (1911)

III. Det mundtlige foredrag.

Der lægges vegt paa rigtig og uttryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord og ordforbindelser, og for at illustrere hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig uttryksmaate i de to sprogformer.

Norsks. 70 NB
Alle 44 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

N: kj, kv — B: hv j nokre vanlege ord.

Norsk1954 s. 60 NB
«å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning,»
Norsks. 46 NB
«2. å svare greitt og klart på spørsmål,»
Norsks. 46 NB
Alle 77 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

De skal også få noen øvelse i å lese svensk og dansk, uten at det blir lagt særlig vekt på uttalen av svensk og dansk.

Norsks. 17 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Til ein norsk skolestil i hovudmålet kan ein rekna at det normalt bør brukast opptil 4—5 timar i dei øvste klassane, i sidemålet noko mindre, bortsett frå avgangsklassen.

Norsk1959 s. 27 NB

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger.

Norsk1959 s. 23 NB
Alle 67 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«En bør også gjøre elevene kjent med noen viktige målfører.»
Norsk1964 s. 24 NB
Alle 90 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«– gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.»
Norsks. 18 NB

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket

Norsk1992 s. 15 NB
Alle 261 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

- la elevane få del i det nordiske kultur- og språkfellesskapet Fagplanen legg opp til at elevane skal få møte den språklege variasjonsrikdommen og dei kulturelle fellesverdiane som er knytte til fagtradisjonen i vid forstand.

Norsk1986 s. 111 NB
Alle 106 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar novelle/forteljing møteinnkalling referat …

Norsks. 7 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

2.4 Felles mål for modul 1, 2, 3 og 4 Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere …

Norsks. 12 NB
Alle 53 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lese og skrive

- fordjupe seg i lesing av bøker, til dømes leseprosjekt. Lese tekstar av nyare forfattarar på bokmål og nynorsk, noko på dansk og svensk. Bruke leselogg -skrive forteljing, arbeide med til dømes miljø- og personskildring, konflikt og løysing.

Norsk■ ■ 6. klasses. 122 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Undersøkje korleis ei god forteljing er bygd opp, og arbeide med å dele inn tekstar i avsnitt finne fram til særtrekk ved språket i teikneseriar.

Norsks. 120 NB

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være lokale forfattere, litteratur, ungdomskulturelle ytringsformer, leiker, historisk stoff, språk, f eks dialekt, sosiolekt, språkendring, navnegransking, f eks stedsnavn og slektsnavn, navneskikker, teater og amatørteatergrupper, lokalradio, avis, museum, barnehage og skole.

Norsks. 302 NB
Alle 27 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

Norsks. 50 NB

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk

NorskKompetansemål Udir

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Norsks. 52 NB
Alle 126 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakterer i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et utvalg tekster i ulike sjangre og for ulike formål.

Norsk2026 s. 10 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og i skriftlig hovedmål og sidemål.

Norsk2026 s. 14 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål

Norsk2026 s. 11 Udir
Alle 98 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner