Grammatikk emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges …

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Til skriftlig landsmaal — skrivning, gjennemgaaelse og grammatik — vil gjennemsnitlig 1 time ukentlig bli at anvende.

III. Oldnorsk.

Elevene skal lære saa meget av oldnorsk, ogsaa paa reallinjen og paa den sproglig-historiske linje med latin, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar …

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Saasnart elevene i 1ste klasse gjennem læsning og grammatik har faat et grundlag i gloser og grammatisk forkundskap, kan man begynde øvelser i diktat.

Herunder vil man saaledes komme ind paa synonymer, hvor det gjælder det heldigste valg av ord, om forskjel mellem talesprogets og skriftsprogets uttryk, om sætningenes …

Da literaturlæsningen altid maa være det centrale i undervisningen i morsmaal. maa man ikke drive grammatiklæsning og analyse i den utstrækning at literaturlæsningen ikke faar …

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Til lette for opplæringa i tysk og engelsk lyt ein sjå til at elevane snarast råd er blir støe i kjennskapen til ordklassar og setningslekkar.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

Mens en del av klassen arbeider med stillelesing, kan andre få stensilerte ark med øvelser i tegnsetting, ortografi, analyse osv.

VI. Plan 3.

Elever på almen, teoretisk linje vil få opplæring i to fremmedspråk, og norsklæreren må ha særlig samarbeid med tysklæreren om arbeidet med grammatikken.

VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

EVALUERINGA

Kandidaten skal og kunne dokumentere god kjennskap til språkbygnaden i islandsk og kunne gjere greie for ordformer og andre språklege fenomen i den teksten han …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe når det gjeld det reint formelle (grammatikk, …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet. Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger. Syntaks: Tid - …

C. Arbeidsteknikk .

2. Formalkunnskap: Videreføring av arbeidet i 1. og 2. årskurs. Det rent formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør nå være fullført, og virksomheten siktes …

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Derfor har læren om sitt og språklige virkemidler fått forholdsvis stor plass, og også grammatikk er satt inn i denne sammenhengen.

SIDEMÅLET

… Elevane får etter kvart meir systematisk kjennskap til kva som skil dei to skriftmåla, utan at det vert grammatisk drill og utfylling av ord i …

SPRÅKLÆRE

Fra og med mellomtrinnet bør en arbeide mer systematisk og målrettet med ortografi, bøyningsverk og tegnsetting.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessuten: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlagning, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb).

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnet språklære legger vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har et funksjonelt siktemål. Ved å arbeide med stil og språklige virkemidler …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte …

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK

God kommunikasjon forutsetter kunnskaper og ferdigheter i å bruke ordforråd og spesielle uttrykk, uttale, intonasjon, rettskriving, grammatikk og oppbygging av setninger og tekster.

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

… og språkfunksjonen Det omfatter også språklig repertoar - ordforråd, setningsbygning og tekstsammenheng - og spesifikke språklige ferdigheter som er nødvendig for å mestre ulike kommunikasjonssituasjoner.

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting