Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Væsentlig kommer man da til at beskjæftige sig med den saakaldte skjønlitteratur, men udvalget bør ogsaa medtage prøver af anden prosa, der tjener til at …

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Det er derfor nødvendigt, at den under beskjæftigelsen med bogmaalets litteratur suppleres med gode oversættelser (brudstykker af sagaer og af Kongespeilet; nogle digte af den …

I. Literaturlæsning.

Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses i passende forkortning.

III. Det mundtlige foredrag.

Desuten læses mere kursorisk et utvalg av skjønliteratur, av ræsonnerende prosa, og i tilfælde av fremmed literatur i oversættelse.

III. Det mundtlige foredrag.

b. Landsmaal: Der læses et utvalg av landsmaalsliteratur (poesi og prosa av forfattere som væsentlig benytter Aasens normalform).

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Høveleg pensumlesnad er: Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Når ein skal velja tekster på nynorsk, bør ein ta dei same omsyn som gjeld for bokmålstekstene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning og stillelesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Diktningen står i en særstilling innenfor den litteratur som elevene skal lese.

II. Lesing.

a. Lesing av 100-120 sider tekst, av dette 50 sider intensivt.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Forteljingar, noveller og eventyr bør få brei plass, men elevane må og få lese heile bøker.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

… av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk …

2. MÅL

Dersom ein 6g ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Utvalet skal ein lese dels som fordjupingslesing, dels som oversiktslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og …

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 7.-9. klasse

Spillefilm, fjernsynsteater o.a. Størst opplegg eller prosjekter om viktige mønstre eller om mediene som fenomen. Språk i medier, virkemidler, ideologi. Bruke tilgjengelig opptaksutstyr og datamaskin …

LITTERATUR › 7.-9. klasse

… av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle …

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Litteraturutvalet må vere variert og omfatte biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar, rim, regler osv.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Feil! Fant ikke referansekilden. ha lese omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om korleis nye medium (t.d. film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- lese korttekstar og barne- og ungdomsbøker av nyare forfattarar og ei eldre utanlandsk bok, til dømes Robinson Crusoe, Huckleberry Finn eller Heidi. Finne ut …

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og …