Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Kl. II. Et Kulturfolks Historie; et Omrids af Geografien: de europæiske Lande, med Undtagelse af Norden, og Amerikas forenede Stater.

I. Literaturlæsning.

Det bør ogsaa hentes fra literaturens forskjellige arter, saa elevene praktisk føres til en mere indgaaende forstaaelse end før

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hand små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, …

I. Litteraturpensum.

… 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar frå vår eiga …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Åndslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Utvalget av stoff må være så allsidig at det kan kaste tilstrekkelig lys over ulike sider av livet, og det må gis en slik form …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff …

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

- noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d. gjennom korte tekstprøver.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de leser tekster av mange slag, også elevtekster, får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Sentralt er også hvordan historikemes valg av emner og problemstillinger endres over tid og ut fra ståsted.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 8., 9. og 10. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre, utforsker tekstenes …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike …