Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

… særskilte Værker; at lægge nogen sammenhængende Fremstilling af Literaturhistorien til Grund for Undervisningen maa følgelig ansees ufornødent; dog bør der i Læsebogen, der forudsættes at give et passende Udvalg af Fællesliteraturen og den nye norske Literatur, derunder ogsaa i Landsmaalet og Bygdemaalene, findes en kronologisk Oversigt over de i samme optagne Forfattere med tilhørende korte Notitser, af Hovedforfatterne mere udførte …

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Eleverne skal lære saameget af oldnorsk, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle litteratur i dets originale skikkelse.

Norsk.

7 norsk, landsmaalet og det almindelige bogmaal skrevne litteratur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maade skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder og udvikling.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Da den danske litteratur efter 1814 i mange dele staar i den nærmeste berøring med den norske, bør man ikke undlade at medtage stykker af nyere danske forfattere.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

De skal ha nogen rede paa forholdet mellem bygdemaalene og ha læst nogen av de i dem bevarte folkeviser.

III. Oldnorsk.

Hvor det viser sig ønskelig eller nødvendig at dele undervisningen paa to lærere, bør dog disse altid paa bedste maate søke at samvirke baade med hensyn til valg av literatur og av arbeidsform.

Somme av de beste diktene lærer barna utenat.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

Klasse II

Elevene bør holde korte foredrag (på helst ikke mer enn 10 minutter), dels om emner som er hentet fra eller har sammenheng med litteraturlesningen, dels om andre emner.

IV. Gamalnorsk. › Serpensum i norsk (folkeminnelesnad) på norrønlina

Føremålet med denne lesnaden er å gjera elevane meir kjende med norsk folkedikting, gamal folketru, bygdeliv i eldre tid, og med sume av dei sermerkte bygdemåla, og såleis læra dei å sjå samanhengen med den gamle kulturen og det gamle målet.

Lesebøker for 2. og 3. klasse skal inneholde noen sider svensk og dansk litteratur.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det første møtet med litteraturen bør skje ved bildebøker og ved fortelling og opplesning.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

209 Innhaldet i det tekstutval som elevane arbeider med, skal gi dei ei innføring i den norrøne kulturen.

LÆREMIDDEL

Rikeleg utval av barneog ungdomsbøker, bøker for vaksne, skodespel, lyrikksamlingar, antologiar med utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessutan biletmateriell og emnehefte til informasjonslesing.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein så langt det er mogeleg knyte til sjølve litteraturlesinga.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- nyare norsk litteratur i enkeltbind i skolebiblioteket.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

LITTERATUR

I norsk- undervisningen kan drama for eksempel brukes i forbindelse med myter, legender, eventyr, folkeviser og tekster av ulike slag.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

sjå) ~ Eit representativt utval av noveller ~ Eit representativt utval av dikt ~ Eit variert utval av sakprosatekstar ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

Kompetansemål › Språk og kultur

- presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk.