Litteraturvalg, sakprosa og medier

NORSK › MÅL.

Lesebokstykki bør ein då utfylla på den måten at lærar eller elevar les upp sume bolkar, som ikkje står i leseboki, av vedkomande diktarverk, når✓ dette kann lata seg gjera.

NORSK › MÅL.

1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing. Litt um dei viktigaste forfattarane våre.✓ Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt. Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.

NORSK › MÅL.

I dei tri siste skuleåri kann læraren ogso lata borni etter tur lesa or andre bøker enn leseboki, gjerne etter fritt val.✓

NORSK › MÅL.

Borni må venjast til når dei les å merka seg kven som hev skrive dei beste stykki i leseboki, og dei bør få kjennskap til✓ kva for større diktarverk stykki — i tilfelle — høyrer til.

NORSK › MÅL.

d Sume av dei aller beste lesestykki vel ein ut til å gå igjenom meir grundig og utførleg.✓

NORSK › MÅL.

Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki.✓

NORSK, › rettledning.

g- h i j I sammenheng med lesningen og oplesningen forteller læreren om de største og mest kjente dikterne våre.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Songar som høver til det emnet ein hev fyre seg, syng ein i timen.

Av lesestykkene velger læreren ut noen av de aller beste som det blir lagt grundigere og mer inngående arbeid på.

HISTORIE › MÅL

En nytter historiske dikt, f. eks. Sivles og Bulls, Sanger som høver til det emnet en holder på med, får barna synge i timen.

NORSK,

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

NORSK › MÅL.

Han bør ogso freista få borni til å forstå tanken eller fyremålet med dei diktarverki som dei held på med, so godt som dette kann lata seg gjera i barneskulen.

NORSK, › rettledning.

Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Hev læraren reidskapar eller andre ting frå eldre tider å syna borni, so er dette sjølvsagt det aller beste, Ein nyttar historiske dikt, t. d. av Sivle og Bull.

NORSK,

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

NORSK, › rettledning.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

Læreren forteller eventyr og annet morsomt, og barna gir det igjen, så godt de kan.

NORSK, › 1. Taleøvinger.

Somme vers lærer barna utenat og synger dem titt og ofte.

NORSK,

… å finne subjekts og predikatsdel. Øving i å skille ut objekt og komplement. 6. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, som i 5. skoleåret, men med større krav til naturlig og uttrykksfull lesning. Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu. Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken. — Somme dikt blir lært utenat.

NORSK, › rettledning.

… merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til. Lesebokstykkene bør i så fall bli supplert på den måten at lærer eller elever leser op somme deler som ikke står i leseboken, av vedkommende dikterverk, når dette kan la sig gjøre. Det sier …

NORSK,

Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu.

NORSK, › 1. Taleøvinger.

Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.

NORSK,

Somme av de beste diktene lærer barna utenat.

NORSK,

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.