Læreplanatlas

Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Som maal for undervisningen i norsk er i loven opstillet: „At eleverne læser tydelig og udtryksfuldt saavel landsmaalet som det almindelige bogmaal, kan gjøre rede for udvalgte stykker af litteraturen i begge maal samt med orden og tydelighed i sprogrigtig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.“

Norsks. 36 NB
Alle 4 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning.

Gjennemgaaelsen av det utvalg som lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser.

Norsks. 55 NB

III. Lokalforvaltningen.

Der kan læses aktstykker, kulturhistoriske skildringer og monografier, biografier av fremtrædende personligheter, enten paa norsk eller paa fremmede sprog; i sidste tilfælde maa vegten lægges paa det historiske og almendannende, ikke paa det sproglige.

Histories. 105 NB
Alle 107 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de seiv får velge emne.

Historie1962 s. 76 NB
«helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene,»
Norsks. 50 NB
«Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og»
Norsks. 48 NB
Alle 182 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som er vanskelegare (Wergeland-Welhaventida) til 4.

Norsk1959 s. 29 NB

I. Litteraturpensum.

Poesien skal vera: 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar frå vår eiga tid.

Norsks. 24 NB
Alle 113 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk, amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.»
Norsks. 94 NB
Alle 123 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

I. Muntlige bruk av språket

Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur» Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

Norsks. 31 (utledet) NB
Alle 72 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

Norsk1974 s. 34 NB

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjemestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjemestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

Norsks. 32 NB

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Ein bør leggje mindre vekt på om utvalet er representativt for norsk litterær tradisjon.

Norsks. 48 NB
Alle 410 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Disse elevene vil da til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan få eget tekstutvalg der det er naturlig.

Norsk1991 s. 131 NB

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Også på ungdomstrinnet skal variert, «fri», skriving ha en viktig plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de har vært lite i kontakt med tidligere.

Norsk1991 s. 139 NB
Alle 23 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… med særleg vekt på tida etter 1830 kjenne tilhøvet mellom sitt eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 sider) Mål 10 Litteratur Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og …

Norsks. 17 NB
Alle 99 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive

Høyre tekstar av forfattarar som til dømes Alf Prøysen, André Bjerke, Inger Hagerup, og nyare forfattarar.

Norsks. 117 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- lese korttekstar og barne- og ungdomsbøker av nyare forfattarar og ei eldre utanlandsk bok, til dømes Robinson Crusoe, Huckleberry Finn eller Heidi.

Norsks. 121 NB
Alle 33 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Formål

Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selvvalgte emner.

Norsk2008 Kompetansemål Udir

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

Norsks. 45 NB
Alle 106 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene.

Norsk2026 s. 8 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

NorskKompetansemål etter 7. trinn2026 s. 7 Udir
Alle 50 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner