Læreplanatlas

Historie i oversikt emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie1903 s. 50 NB

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. …

Historie1903 s. 54 NB

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De …

Historie1903 s. 51 NB
Alle 157 sitater
1911Gymnasiet (1911)

c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. …

Histories. 104 NB

… I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den …

Histories. 104 NB
Alle 55 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL

3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030).

Histories. 38 NB
Alle 37 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing.

g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja.

Historiei planen: Soge

I. Mål.

Undervisningen i historie skal også vise barna de viktigste trekk av vårt folks liv ned gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har …

Historie1962 s. 75 NB

11. Minstekrav.

2. Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og dei bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

Historiei planen: Soge1947 s. 79 NB
Alle 1079 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF

Norgeshistorien vil naturlig nok få bred plass i undervisningen.

Historiei planen: Samfunnsfags. 200 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 228 NB
Alle 60 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Fordypningsemnene kan enten være historiske epoker, eller tematiske lengdesnitt, eller en kombinasjon av begge. »
Samfunnsfagca. s. 105 NB
Alle 38 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og …

Historie og Samfunnsfags. 209 NB
«Norge i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. »
Historiei planen: Samfunnsfag (6. klassetrinn)s. 184 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

210 Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 210 NB
Alle 190 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternative r.

Samfunnsfag1985 s. 161 NB

I. Nordens historie

Tiden fra Vikingtiden fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

Samfunnsfag1992 s. 408 NB
Alle 132 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Ei breiare oversikt over verdshistoria må ein gje gjennom hovudemna Europa og verda utanfor Europa.»
Samfunnsfag1986 s. 215 NB

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen innen …

Historie1986 s. 214 NB
Alle 101 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den …

Samfunnsfag1991 s. 228 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt. Hovedvekten skal legges på vår nasjonale historie. En bør vise hvordan den har gitt seg lokale …

Samfunnsfag1991 s. 234 NB
Alle 52 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen

Histories. 121 NB
Alle 31 sitater
49 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (12)