Historie i oversikt emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

49 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan …	Historie	1903 s. 54 NB
		Historie. › A. Fællesundervisningen. 50 1241; striden med kirken. Hertugerne af Sønderjylland og greverne af Holsten. Hanseaterne. De nordiske riger 131 9—1523. a) Norges og Sveriges forening. Norges tilbagegang. …	Historie	1903 s. 50 NB
		Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst ne Skandinavismen. Kristian VIII's …	Historie	1903 s. 54 NB
		Alle 157 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele av Danmarks og Sveriges historie, bør avsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.	Historie	s. 93 NB
		Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …	Historie	s. 104 NB
		Alle 55 sitater
1925	Middelskolen (1925)	Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund …	Historie	s. 39 NB
		Alle 11 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse. Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige.	Historie	1940 s. 89 1948 s. 90
		«a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne»	Historie	1948 s. 94 NB
		IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn.	Historie	1948 s. 92 NB
		Alle 1079 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	Arbeidsplan. I klasse IV held ein fram med nordisk historie til og med året 1814.	Historie	s. 74 NB
		I klasse I—II i realskolen gjennomgår en verdenshistorien til omkring 1870, i alt omkring 210 à 220 sider.	Historie og Samfunnsfag	s. 66 NB
		Alle 85 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn. Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie.	Historie	1974 s. 112 NB
		I. Nordens historie For at dette ikke skal bli for fjernt og for abstrakt for elevene, kan det være naturlig å begynne med de nære ting, altså med …	Historiei planen: Samfunnsfag	1985 s. 164 NB
		D. Utviklingslandene og de industrialiserte land … alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. A. …	Historiei planen: Samfunnsfag	1985 s. 161 NB
		Alle 132 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS Lokalhistoriske arbeids- og tenkemåte bør i det hele bli bred plass i undervisningen på alle klassetrinn.	Historie	1986 s. 201 NB
		Alle 101 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › SAMENE – EN EGEN FOLKEGRUPPE Samenes situasjon bør relateres til utviklingen i det norske samfunnet generelt.	Historie	1991 s. 235 NB
		Alle 52 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750 Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene …	Historiei planen: Samfunnsfag (10. klasse)	s. 186 NB
		Alle 35 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål - fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen	Samfunnsfag	Kompetansemål Udir
		Alle 31 sitater

49 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 18 sitater
M87 – samiske planer 27 sitater
R94 – språklige minoriteter 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 26 sitater
LK06 – samiske planer 16 sitater
LK20 – samiske planer 7 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (12)