Læreplanatlas

Historie i oversikt emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Mest indgaaende skal fædrelandets og den nyere tids historie behandles, forat eleverne navnlig kan ledes til forstaaelse af vor egen tid og det samfund, hvori …

Histories. 69 NB
Alle 21 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

51 b. Sverige 1523—1 800.

Historie1903 s. 51 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende. Norden i den forhistoriske tid. Indvandringen. Sten- bronce- og jernalderen. Vikingetiden. Vikingetogene. Politiske og sociale …

Historie1903 s. 49 NB

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …

Historie1903 s. 54 NB
Alle 157 sitater
1911Gymnasiet (1911)

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …

Histories. 104 NB
Alle 55 sitater
1921Treårig middelskole (1921)

5 2nen klasse: Verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.

Histories. 5 NB
Alle 12 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Dengang — uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. »
Historie1962 s. 92 NB
«d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for»
Historie1957 s. 89 NB

I. Mål.

… dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus …

Historiei planen: Soge1940 s. 80 NB
Alle 1079 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges …

Samfunnsfags. 66 NB
Alle 85 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for g. skoleår.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske land blitt forent til én stat?

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 158 NB

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Historiei planen: Samfunnsfags. 180 NB

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

Historiei planen: Samfunnsfags. 172 NB
Alle 80 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

Historiei planen: Samfunnsfags. 108 NB

FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

Historiei planen: Samfunnsfags. 102 NB
Alle 132 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Norsk historie er,»

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk historie er, som historia til andre land, rik på mytar og segner om figurar som på ulike måtar har hatt mykje å seie for …

Historie1986 s. 201 NB
Alle 101 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

Historie1991 s. 234 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En kan se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.

Historie1991 s. 234 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Dette kan ofte naturlig knyttes til arbeidet med slektshistorie og lokalhistorie.

Historie1991 s. 219 NB
Alle 52 sitater
49 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (12)