Befolkning, økonomi og teknologi emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Den aleksandrinske videnskab. Senere filosofi, epikureerne og stoikerne. Rom. Ttaliens naturlige forhold og ældste befolkning. De græske kolonier. Etruskerne. Latinerne. Italikernes religion. Rom i kongetiden. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Folkevandringen og de nye germanske stater (østgoter, vestgoter, burgunder, langobarder, franker) Merovingerne og hushovmestrene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

III. Rettleiing.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft og — arbeidarane sine kår.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

… Den amerikanske borgerkrigen. Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen. 6. lohan …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

4. Garder og bygder i sagatida (gardsnavn og bosetning)

Gjennom innføring i norsk litteratur skal de få kjennskap til norsk arbeidsliv, folkeliv og kunst i gammel og ny tid.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Norge: Befolkningsstrukturen. By og land. Næringsliv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.

I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET

3.3.13. Distriktspolitikk (T) Sentralisering, urbanisering, avfolking Offentleg distriktspolitikk, lokale reaksjonar og initiativ Kommentar: Strekpunkta er eit forslag til rammer for emnet, men er ikkje bindande. …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Kulturmøter og kulturområder: Historisk utvikling – oppdagelser, inn- og utvandring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon – etniske grupper. Kulturer, identitet og konflikter. Minoriteter. Rasisme. Innvandrere.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- arbeide med viktige oppdagingsreiser og framvoksteren av dei mongolske og arabiske verdsrika.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… dømes Martin Luther, Gutenberg og boktrykk jarkunsten, Galileo Galilei, Peter den store, renessansen og slavehandel desse områda, for Europa og for vårt eige land. Bli …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden