Samfunnsfaglige perspektiver og metode emne

I Nordens Historie, der kan læses efter den i Middelskolen benyttede Fremstilling, bør man medtage endel der oversprungne eller mindre paagtede Partier, Samfundsforholdenes og Samfundsmyndighedernes …

… aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

46 Germanerne og deres bosættelse i det vestromerske rige. Germanerne før folkevandringen. Sociale og politiske forhold. Germanerne og romerstaten. Folkevandringen og de nye germanske stater …

Historie. › A. Forfatningen.

1. Konge og regjering.

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

c) Den bevilgende magt. d) Den konstitutionelle kontrol.

MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) f. Kyrkja i Noreg vert samskipa: Erkebiskop i Nidaros.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge i dag.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Embedsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

Arbeidsplan.

… epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk …

Arbeidsplan.

… fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

Teoretisk yrkesorientering, se side 47 4. Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

IX. Plan for g. skoleår.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Latin- Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Norge: Befolkningsstrukturen. By …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst.

D. Generelt om offentlig politikk

… Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst. Romerriket : Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C. Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske …

I. Nordens historie

2. Føydalsamfunnet

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk fra historien, næringsliv og levevis, bosetning, kultur, religion og politiske systemer.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… som den norske velferdsstaten bygger på 7b kunne gjøre rede for lov om sosiale tjenester og lov om folketrygd 7c ha kjennskap til hvordan den …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… politiske tenkere 1b kunne forklare demokratibegrepet og analysere vårt og andre lands politiske systemer i lys av ulike oppfatninger om hva demokrati er 1c kunne …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

5 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan ulike samfunn er bygd opp og endrer seg og kunne sammenligne ulike kulturer Hovedmomenter Elevene skal 3a ha …

Kompetansemål › Middelalder

- gjøre rede for hvordan samfunn i middelalderen var organisert og styrt, og reflektere over hvordan makt ble legitimert