Læreplanatlas

Samfunnsfaglige perspektiver og metode

Læreplan for den videregående skole

Kunnskap om samfunnsordenen

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget Domstolane — Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i …

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 389 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer En beskriver hovedtrekk i domstolspyramiden. Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som …

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

Aktørar i det internasjonale politiske systemet, og deira kapasitet og verkemiddel: statar, internasjonale organisasjonar, fleirnasjonale selskap, medium, internasjonal opinion Ideologi, moral og utanrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstatar Kommentar: Emnet tek for seg dei viktigaste aktørane i internasjonal politikk.

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

Del 3 a › 2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnskunnskap skal elevene — få innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, — utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, — utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt …

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

Del 3 a › 2. MÅL

… problem Ressurser og finansiering. Regionale forskjeller Velferdsstaten — en myte? — De trygdedes situasjon. Folketrygden — Vanskeligstilte grupper/sosialomsorg — Trygdemisbruk/underforbruk SAMFUNNSKUNNSKAP II 3. årstrinn 1 Politikk Hva er politikk? — Det sosiale grunnlaget for politikk; felles og motstridende interesser kampen om makt, interessestrid og verdistrid, fordelingen av goder og byrder — Statsmakt, grunnlag, rettigheter og begrensninger — Ulike politiske systemer

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget Domstolane — Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i …

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

Del 3 a › 2. MÅL

… problem Ressurser og finansiering. Regionale forskjeller Velferdsstaten — en myte? — De trygdedes situasjon. Folketrygden — Vanskeligstilte grupper/sosialomsorg — Trygdemisbruk/underforbruk SAMFUNNSKUNNSKAP II 3. årstrinn 1 Politikk Hva er politikk? — Det sosiale grunnlaget for politikk; felles og motstridende interesser kampen om makt, interessestrid og verdistrid, fordelingen av goder og byrder — Statsmakt, grunnlag, rettigheter og begrensninger — Ulike politiske systemer

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag · i planen: Samfunnskunnskap

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer - Nasjonalforsamlingen: rekruttering, organisasjon, funksjoner. Formell og reell myndighet - Regjeringen: rekruttering, forholdet til andre politiske organer, samarbeid med næringsliv og organisasjoner. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

2. MÅL

155 få en innføring i det moderne norske samfunns økonomiske, sosiale og politiske forhold få en analytisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, en positiv holdning til likestilling og likeverd, respekt for vår egen kultur og vårt eget samfunn og for andre kulturer og samfunn i fortid og samtid, samfølelse med mennesker som lever under andre livsforhold, og toleranse overfor annerledes …

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i samband med verksemda …

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Nokre hovudtrekk ved det politiske systemet Ideologisk bakgrunn Konflikt - samarbeid Separasjon - integrasjon Kommentar: Emnet er teke med for å gi innsikt i utviklinga til nasjonar eller regionar, og gir høve til å arbeide med aktuelle utviklingsforløp. Når ein behandlar dei politiske systema, må både teori og praksis vere med. Ein del av problemstillingane kan gjerne knytast til dei …

også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden

Aktuelt stoff

Norsk samfunn