Samfunnsfaglige perspektiver og metode

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det er derfor naturleg at sakprosatekstane har stoff frå nærings og samfunnslivet.

EMNEPLAN

I utvalget av fagstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i vid sammenheng.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Fordi aviser, vekeblad og massemedium speler ei så viktig rolle som infor masjonskjelder i vår tid, bør slikt stoff få etter måten brei plass i undervisninga.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Reklame, miljøvern, trafikkproblem, familieplanlegging, ungdom og utdanning og generasjonsproblem er døme på slike temakrinsar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

3.3.1. Politikk (K) Kva er politikk? (Definisjonar) Det sosiale grunnlag for politikken: felles og motstridande interesser. Interessekonflikt og verdikonflikt Statsmakt; staten som institusjon for konfliktløysing og regulering av interesser Ulike politiske system

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Samfunnskunnskap 147 Noreg og u-land Noreg og Europa Kommentar: Emnet bør leggjast opp slik at det blir samanheng med det som er lært om det norske politiske systemet (jf. underpunktet om den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen i forhold til emna 2-9).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

Samfunnskunnskap › 2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnskunnskap skal elevene få en innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for særpreget …

Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt - Veksten i offentlig virksomhet - Demokrati og diktatur

(Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte er behandlet under 2. klasse, punkt 6)

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa — Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? E. Generelt om offentlig politikk Velferdsstaten. Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? E. Generelt om offentlig politikk Velferdsstaten. Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter

D. Beslutningsprosessene

- Tendensen til å løse konflikter utenom domstolene

C. Norsk utenrikspolitikk

Skolens funksjoner i det moderne samfunn bør også sees på en bredere sosiologisk og historisk bakgrunn, men det kan ikke bli tale om noen utførlig behandling, bare om en synsvinkel som setter vårt utdanningssamfunn i relieff.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger, de offentlige myndigheter Andre organisasjoner og pressgrupper

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? E. Generelt om offentlig politikk Velferdsstaten. Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

C. Norsk utenrikspolitikk

Også sivile saker må tas opp i denne sammenheng.

D. Beslutningsprosesser

Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

C. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjoner og oppbygging

Del 3 a › 2. MÅL

… innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, — utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, — utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for særpreget til vårt eget samfunn og samtidig …

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C. Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat

D. Hydrologi › 1. Politikk

A. Det politiske system

D. Beslutningsprosessene

D. Beslutningsprosessene

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Orienteringa om samfunnslivet og om samfunnsspørsmål må også i den vidaregåande skolen ta utgangspunkt i og vere nær knytt til det samfunnet som elevane kjenner og har omkring seg.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Orienteringen om samfunnsliv og samfunnsspørsmål må også i den videregående skolen ta utgangspunkt i og være nært knyttet til det samfunnet som elevene kjenner og har omkring seg.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ved å studere prosessen hvor utgangspunktet er vårt kjennskap til den faktiske kriminaliteten, og resultatet er fengselsbefolkningen i Norge, vil elevene få demonstrert at makt, mulighet og holdninger også avgjør hvem som er «krimi- Den kriminelle nell».

D. Beslutningsprosessene

- Tvangsmakten bak retten

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Ved selvsyn og selvopplevelse må elevene få kjennskap til bygda eller byen og til styre og stell der.

D. Beslutningsprosesser

D. Beslutningsprosesser

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

MÅL

forståelse for de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform.

Samfunnsfag › EPOKER

… friere valg innenfor klassen. a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer - Aten 2. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen 2. Det europeiske føydalsamfunnet Japan 3. Bysamfunn og borgerkultur i Europa - Kina fra ca. 600 til ca. 1400, c) 1500-1770 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India …

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A Det politiske system Hva er politikk?

EMNER TIL VALG › 7. Sosialpolitikk

Hovedprinsipper for vår sosialpolitikk Lov om folketrygd

D. Beslutningsprosesser

Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

Samfunnsfag › I. Nordens historie

På denne måten kan en skape forståelse for hvordan samfunnsstrukturer fungerer og endrer seg.

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Hva er politikk? Felles og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt, interessestrid og verdistrid Forfatninger og statsmakt, utvikling av menneskerettighetsbegreper fra "negative" til "positive" rettigheter Ulike politiske systemer 2 Politisk deltaking

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Valg og valgordninger, referendum, representasjon og representas jonsteorier