Leseforståelse emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Endel af de værdifuldeste digte, som Paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymmasiet tages op paany, saa at man sikrer sig, at eleverne baade faar en dybere forstaaelse af dem og bevarer dem i erindringen.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Maalet maa her være ikke alene en naturlig og forstaaelsesfuld, men ogsaa en smuk læsning, som lar læsestykkets skiftende indhold komme til sin ret i stemmens modulation og i foredragets bevægelse.

III. Det mundtlige foredrag.

Der lægges vegt paa rigtig og uttryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord og ordforbindelser, og for at illustrere hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig uttryksmaate i de to sprogformer.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Maalet er at elevene med færdighet skal kunne læse og forstaa landsmaalet og ha kjendskap til landsmaalets literatur.

Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.

Som regel vil læsestykkene paa det høiere trin kunne behandles mere indgaaende med hensyn til indhold og form; derved vil elevene kunne faa det rette utbytte av dem for sin dannelse.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2. å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig selvstendig kunnskap gjennem bøker, 3.

rettledning.

Samtalene bør være korte og bli lagt slik at de tjener til å forklare og utdype det som er lest, og kan virke som en spore på følelses- og viljelivet hos barna.

rettledning.

Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler.

Det gjelder da å lede elevene såvidt mulig til en klar opfatning av diktets bærende grunntanke eller grunnstemning og dennes utformning i sine enkeltheter, og å vekke deres sans ogteå for de sproglige uttrykksmidler som forfatteren har anvendt.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Utgreiingar om ord-og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Av grammatikk skal ein på dei vanlege linene kunna så mykje som det trengst til å skjøna dei gamalnorske tekstene ein les, og kunna forklåra dei formene ein råkar på.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker, Mine hobbier. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort. Særlig morsomme opplevelser jeg har hatt.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hvis de skal lese utdrag av større verker, bør de få vite hva som er skjedd før det utdraget de presenteres for, og hvorledes historien ender, slik at det hele blir satt inn i en sammenheng.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Som ei prøve på kor god ordkunnskapen er, skal elevane kunne omsetje til norsk vanleg islandsk normalprosa.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider «ed.

II. Lesing.

Føremålet med ekstensiv lesnad er å gi elevane ei noko breiare innføring i norrøn prosalitteratur og trena opp evna til å forstå meininga i ein tekst ut frå samanhengen ho står i.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med leseforståing meiner ein evna til å gripe hovudtanken i ein lesen tekst, til å dra slutningar og merke seg døme og detaljar og til å vurdere det lesne.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar og uttrykkje seg skriftleg på norsk innanfor eit sentralt tilfang av ord , uttrykk og grammatiske mønster.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med betre leseteknikk er det råd å utvikle både lesefarten og leseforståinga monaleg.

V. Sidemålet

øving i å lese og forstå ulike typer tekster på sidemålet, lære å forstå hvorfor vi har to skriftspråk og skjønne forholdet mellom skriftspråkene og talemålet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, referat i konsentrert form av lesen tekst Denne oppgåvetypen må ein bruke for å ove opp både referatteknikk, leseforståing og skrivedugleik.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

få røynsle i å skrive seg inn i eit emne. Arbeide medvite med å tileigne seg innhaldet i fagtekstar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar.

Formål

Å kunne forholde seg til dette vide spekteret av ulike tekster og både forstå andres budskap og formidle egne meninger er en vesentlig del av den enkeltes språkkompetanse.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold