Leseforståelse emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Har han Grund til at antage, at Indholdet ikke er forstaaet, bør han i Korthed forklare det.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Man maa dog her vogte sig for at meddele for mange grammatiske Enkeltheder, og stedse have i Erindring, at Grammatik og Analyse kun skal være et Middel for en bedre Tilegnelse af Tanken i Læsestoffet og for en rigtig Brug af Sproget, men aldrig betragtes eller behandles som et selvstændigt Maal for Undervisningen.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

Historie.

56 sproglige. Ved artium kræves grundigt kjendskab til og forstaaelse af det læste udvalg. I de gymnasier, hvor kombination ikke finder sted mellem den historisk-sproglige linjes og reallinjens elever, kan den ombandlede læsning lægges ind i den ordinære historieundervisning; hvor kombination finder sted, bør særundervisningen ledsage den ordinære undervisning, saaledes at man i særtimerne til enhver tid bedst gjørligt behandler …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Men en klarere forstaaelse og en større glæde vil de unge dog kunne vinde ved at faa nogen indsigt i den kunstneriske orden som hersker i et digterverk, og i de kunstneriske midler som digteren benytter i et dramas bygning, et episk digts, en romanses, et naturdigts, et tankedigts egenartede væsen, og de uttryksmidler digteren har brukt: sproglige, prosodiske, billedlige.

I. Literaturlæsning.

Ogsaa værdifulde digte som er læst i middelskolen, bør tages op igjen i gymnasiet, og ved ny gjennemgaaelse vil man her kunne gi elevene en dypere forstaaelse av digtenes tankeindhold og en større glæde av deres kunstneriske form.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet —på heimstaden og ellers alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av historie over oppgitte ord og replikker, kan inngå som deler.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemnings - skapende elementer, mot kunstneriske virkemidler, osv., mot verdifulle opplysninger og interessante detaljer.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å mestre sammenbinding og samtidig finne mening i en tekst kan være en stor belastning på det tidlige lesestadium.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Ved å bedre leseteknikken er det mulig å utvikle både lesefarten og leseforståelsen betraktelig.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.

VURDERING

111 felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

2. MÅL

… at dei kan nytte det som reiskap når dei skal formidle eigne tankar, kjensler og meiningar skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur, og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk …

2. MÅL

I arbeidet med skjønnlitteraturen er det viktig å oppøve elevenes sans for litterære virkemidler og forståelse for sammenheng og mening i litteraturen.

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som vert sagt eller skrive på denne målforma.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Desse leseførebuande øvingane gjev elevane innsikt i kva språk er, slik at dei til dømes forstår at bokstavar representerer språklydar (fonem), og lærer å sjå at ord og setningar er språklege einingar.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og vurdere innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Ved å høre, se, kjenne, tale og bruke språket aktivt får elevene nye erfaringer og lærer nye begreper.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 3. og 4. trinn når de leser med flyt og forståelse og bruker fagspråk i samtaler om språk og tekster.