Læreren må prøve å øke deres evne til å forstå det leste ved å utvide deres ordforråd og forestillinger.
Leseforståelse
Utkast og lover
Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.
Lesesvake elever vil ofte forveksle formlike og lydlike bokstaver og ord, ha vansker med sammenbinding av lyder og oppfatning av det leste og føle ulyst
mestre sammenbinding og samtidig finne mening i en tekst, kan være en stor belastning på det tidlige lesestadium.
NORSK. › ARBEIDSMÅTER.
disse sidene ved leseferdigheten: Lied leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste.
NORSK. › ARBEIDSMÅTER.
Å observere detaljer i en tekst er den del av innholdsoppf etningen som faller lettest.
NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 1. Leseforståelse.
Elevene må derfor stimuleres til selv å gjøre seg kjent med nye ord og uttrykk.
Ved å bedre leseteknikken er det mulig å utvikle både lesefarten og leseforståelsen betraktelig.
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,
Tilegnelsen av innholdet etter egen innsats virker som belønning.
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.
Ved lesning ev sakprosa, inf ormes jonslesrling, vil det være naturlig med varierte former for innhold skontroll c-z Selvstendig lesning eller frilesning må orsr være med i leseprogrenmet .
Det må legges vekt på å få elevene til å lese tekster som stiller økende krav til innholdsforståelse, og elevene må stimuleres til å lese
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :
Sveiser i leseforståelse kan finne sted i forbindelse med slike tekster.
Ved Stave- og Læseøvelserne ligesom ved Afskriften maa Læreren altid sikre sig, at Børnene forstaar, hvad Ordene betegner og Sætningerne betyder, da de ellers let øver sig ind i en Tankeløshed, som ogsaa senere vil lrr det vanskeligere for dem at skaffe sig virkelig, nøiagtig Besked af Bøger.
2. I Modersmaal.
KAPITTEL 7 › MÅL
… elevane arbeida med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar, — å utvikla elevane si evne til å oppfatta, oppleva og vurdera innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og media, — å hjelpa elevane til å meistra praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv, — å hjelpa elevane …
KAPITTEL 10 › MÅL
Arbeidet med faget gir elevene innsikt i bruken av norsk og forståelse for bruk ay norsk ved at — elevene lærer å forstå norsk tale og skrift i ulike sammenhenger, — elevenes muntlige og skriftlige framstillingsevne i norsk blir utviklet slik at elevene kan uttrykke seg sikkert og variert, — elevene får kunnskaper i norsk litteratur og norsk samfunnsliv, — …
KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET
… på uttale og intonasjon fra begynnelsen av. Tale- og samtaleøvinger fra forskjellige livsområder i ulike konkrete situasjoner, i begynnelsen mest bundne. Spørsmål, svar, dialog, rollespill, sanger. Lese: Arbeidet med tekster og litteratur er avhengig av elevenes leseferdighet på førstespråket. Både høytlesing og stillelesing øves. Vekt på innholdsforståelse. Knytte tekst til bilder. Dialoger med snakkebobler, tegneserier, korte enkle tekster, rim, regler.
KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse
Lese: Lesing og analyse av tekster med stigende vanskegrad. Vekt på innholdsforståelse.
KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse
Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet.
