Norsk og utenlandsk litteratur i leseopplæringen emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
Hvordan planene telles
Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. … 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal. Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem … | Norsk | 1903 s. 18 NB |
Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges … | Norsk | 1903 s. 9 NB | ||
Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Under gjennemgaaelsen paavises grundtanken nærmere, og hvorledes denne kommer til udfoldelse; desuden meddeles nødvendige oplysninger om sprogform, metrik, retorik m. m. | Norsk | 1903 s. 9 NB | ||
| Alle 28 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal Her maa læreren faa følge de veier han efter personlige anlæg, studier og erfaring finder at være de bedste. | Norsk | s. 58 NB |
I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal Av den literatur som læses i gymnasiet, vil der altid være endel — baade poesi og prosa — som ikke trænger en mere indgaaende forklaring … | Norsk | s. 58 NB | ||
I. Literaturlæsning. Utvalget hentes fortrinsvis fra den nyere norske literatur. | Norsk | s. 55 NB | ||
| Alle 39 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Litteraturlesningen skal også utvikle elevenes sans for språk og stil og for det verdifulle i en kunstnerisk framstilling. | Norsk | 1959 s. 21 NB |
Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit verk, ein forfattar, ein tidbolk eller eit visst emneområde. | Norsk | 1959 s. 26 NB | ||
IV. Gamalnorsk. › Serpensum i norsk (folkeminnelesnad) på norrønlina Det blir gjennomgått eit utval av norsk folkedikting og annan folkeminnetradisjon, skriven på bygdemål. | Norsk | 1959 s. 32 NB | ||
| Alle 42 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR En samtaler om innholdet og personene, og sammenlikner med bøker klassen har lest før, og finner likheter og ulikheter med vanlige gutte/jentebøker. | Norsk | s. 88 NB |
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning. Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning. | Norsk | s. 78 NB | ||
VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene i en undersøkelse av hvordan de ulike stykker er bygd … | Norsk | s. 85 NB | ||
| Alle 31 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Skriftlige øvinger: På dette klassetrinn bør en i tilknytning til de tekster som leses, foreta enkle stilstudier og gjennomgå kjennetegn for lyrikk og prosa. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn) | s. 98 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.» | Norsk | ca. s. 21 NB |
| Alle 13 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL Ein kan arbeide med litteratur på ulike måtar, men det er viktig å plassere han i ein samanheng. | Norsk | 1985 s. 97 NB |
2. MÅL Dersom ein 6g ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt … | Norsk | 1985 s. 97 NB | ||
I. Munnleg bruk av språket Ein skal lese fem ulike dialektprøver med dette siktemålet. | Norsk | 1992 s. 185 NB | ||
| Alle 108 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige … | Norsk | s. 12 NB |
| Alle 26 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive … formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete … | Norsk | s. 119 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa | Norsk | s. 111 NB |
Kompetansemål › Skriftlige tekster - lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold | Norsk |
| ||
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig | Norsk | s. 46 NB | ||
| Alle 32 sitater |
26 planer med sitater
- Framhaldsskolen : lov og plan
- Undervisningsplan for Gymnaset : i Henhold til Lov om høiere Almenskoler af 27de Juli 1896 § 11 vedtaget 5te December 1899 af Kirke- og Undervisningsdepartementet som gjældende indtil videre 1899
- Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del 1973
- Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 1950
- Forsøksplanen 1960 1960
- Forsøksplanen 1960 · Frivillig 10. skoleår, 1964 1964
- Læreplanverket 1997 1996
- Læreplanverket for Kunnskapsløftet · trykt, midlertidig utgave 2006
- Norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk 2026 2026
- Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave 1971
- Mønsterplanen 1974 1974
- Mønsterplan for grunnskolen 1974 (nynorsk, 3. opplag 1980)
- Mønsterplan for grunnskolen 1985 1985
- Mønsterplan for grunnskolen : M 87 1987
- Normalplanen 1922 1922
- Normalplan for byfolkeskolen 1939 · trykk 1948 1939
- Normalplan (mønsterplan) for landsfolkeskulen
- R76 · Kjernefag, vgs · 1974 1974
- R76 · Kjernefag, vgs · 1976 1976
- R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) 1991
- Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- Middelskolen: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- Undervisningsplan for middelskolen 1925
- R94 Norsk, felles allment fag · ukjent år-vitne 1993
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 3 sitater
- R76 – samiske planer 4 sitater
- R94 – språklige minoriteter 2 sitater
- R94 – samiske planer 19 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 2 sitater
- LK06 – samiske planer 8 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Deres Exempel synes ogsaa at have virket paa deres Omgivelser og i det mindste blandt Høvdingerne vakt ei blot Sands for Romanlæsning, men gi for» s. 136
Vis omtaler
- «Det oldsvenske Sprogs Literatur kan i Værd paa langt nær ikke maale sig med den oldnorske. De betydeligste Verker er Lovene, Birgittinernes religiøse Skrifter, Riddersa» 1874 s. 60
- «De fleste Sagaer optegnedes i denne Periode.» 1877 s. 43
Vis omtaler
- «Den nationale folkedigtning blev samlet af kyndige forskere og skjænket den norske almenhed til eie.» s. 41
Vis omtaler
- «I Danmark og Sverik hadde dei teket til aa dikta visur etter tysk mynster. Derfraa kom denné visediktingi til Norig og derfraa til lIsland.» s. 133
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 2 omtaler
Vis omtaler
- «Islandsk og norsk digtning.» 1900 s. 45
- «Lærde mænd mener, at nordmændene i Irland har digtet fleré af Eddadigtene (Rigs Sagn), der kanske er den største aandelige skat, som vore forfædre har» 1902 s. 10
Vis omtaler
- «Eit sjømannssamlag sender prestar til sjømenner i framande hamnar» s. 87
Vis omtaler
- «Vergeland heldt fram at nordmennerne ikkje kunde vera tente med eit bokmaal som berre i namnet var norsk;» s. 85