Språklig variasjon emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

De skal have nogen rede paa bygdemaalenes stilling og have læst nogle af de i dem bevarede folkeviser.

III. Det mundtlige foredrag.

I forbindelse med læsning av landsmaalets grammatik og med literaturlæsningen paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bygdemaalenes hovedgrener.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Til orientering for elevene gives der en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og over vort sprogs historiske utvikling.

Der vil jo al tid ide forskjellige landsdele være nogen forskjel i opfatningen av hvad der skal regnes som «dannet tale« og »landsgyldig uttale «, men skolen maa i ethvert fald tilstræbe en ensartet form og motarbeide utprægede provinsialismer.

Herunder medtages ogsaa saadanne grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1.

MÅL.

All upplæring i stil Igt difor hyggja på bygde-målføret. Borni må frå fyrste stundi venjast til å segja det dei skal skriva, fyrst på sitt eige mål, so på skriftmålet.

Er sidemålet nynorsk, bør læreren jamføre med målføre (bygdemål eller bymål) som elevene kjenner.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Målet må være å unngå ordlag som ligger talespråket fjernt.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

De fleste har slektninger som taler andre dialekter.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Kan skolen medvirke til å gjøre elevene mer fortrolige med andres språklige uttrykksform, vil dette kunne bidra til større respekt for dem som taler annerledes enn elevene selv.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Læraren må nytte ut desse situasjonane slik at elevane får utvida ordforrådet og større språkleg toleranse.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringa skal gje elevane kjennskap til dei tale- og skriftnormer som blir brukte av andre landsmenn.

SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Elevane må få vite kvifor somme av dei må bu i elevheim i skoletida, og elevane med norsk som morsmål må få lære kvifor dei samisktalande elevane ikkje har så god kjennskap til norsk.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

237 Språket i bruk C Språkanalyse og språktrening Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjonen og språkbruk, Ulike språklige uttrykksmåten; informativt, appellativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer; rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat, brev, leserbrev, essay, kronikk. Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/obj ektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil. Øving i språk- og stilanalyse. Prinsipper i oppbygning av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt. …

I. Munnleg bruk av språket › 2. Språksosiologi

- Kjennskap til ein del språksosiologiske omgrep — Finne ut kva tospråkleg situasjon betyr for elevane, og for det samfunnet dei bur i

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

SIDEMÅLET

- lære meir om variasjonsbreidda i norsk språk

SPRÅKLÆRE

Elevene må få hjelp til å sette ord på slike viktige erfaringer i språklig kommunikasjon.

MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å studere med forholdet mellom språket i mediet, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– lære mer om variasjonsbredden i norsk språk

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn for å lære skriftlig sidemål.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

Kompetansemål › Språk og kultur

- beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

Elevene skal reflektere over dagens språksituasjon i Norge.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• undersøke og beskrive språksituasjonen i eget nærmiljø