Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok. | Historiei planen: Soge | 1947 s. 86 NB |
| Alle 78 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › 2. klasse. No har ein og bruk for ei litteraturhistorie, men for det fyrste berre som handbok og oppslagsbok til dei verk ein les. | Norsk2. klasse. | s. 27 NB |
| Alle 14 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger. Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål. | NorskKursplaner 8.–9. klasse · 8. SKOLEÅR | 1966 s. 69 NB |
IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.). Men det viktigste er at det blir fastsatt en bestemt tid pr. uke til å gi kronikk om samtidshendinger, bygd på 1. utklipp av flere dagsaviser (av forskjellig politisk farge). | SamfunnsfagVIII. Planfor 8. skoleår. | 1966 s. 156 NB | ||
«Alle kursene krever at klassene har adgang til å bruke de ulike leseverk og språklærer for realskole og gymnas, at en del klassesett med verdifull» | Norsk | 1964 s. 20 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › lesning. Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 103 NB |
ARBEIDSMÅTER Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende. | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 231 NB | ||
| Alle 30 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Til gruppearbeid og individuelle oppgaver gjelder det ofte å finne fram til bestemte opplysninger uten at man skal kunne resten av stoffet.» | Samfunnsfag | s. 108 (utledet) NB |
HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk etc. | Historie | 1974 s. 155 NB | ||
«I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp» | Norsk | s. 34 (utledet) NB | ||
| Alle 22 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTER › lesning. Til informasjonslesning nyttes tidsskrifter, dags- og ukepresse, leksika og andre oppslagsbøker og forskjellige emnehefter. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 106 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing Oppgåvene kan vere å gje referat, lage spørsmål, finne opplysningar i oppslagsverk, finne ordforklaringar, gje ein karakteristikk av personar, vurdere ei sak, diskutere eit problem, dramatisere eit stoff osv. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 107 NB | ||
LÆRESTOFF Det er viktig at elevane får mykje øving i å bruke geografiske hjelpemiddel. | Samfunnsfag | 1980 s. 178 NB | ||
| Alle 60 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 4. ARBEIDSMÅTER Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige mater å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk. | Norsk | 1985 s. 112 NB |
C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR Dei må også få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid. | Norsk | 1985 s. 69 NB | ||
D. Utviklingslandene og de industrialiserte land Undervisningen skal gi elevene praktisk øvelse i å bruke geografiens hjelpemidler, en øvelse som må komme inn som en naturlig del av arbeidet med de enkelte emner. | Samfunnsfag | 1985 s. 159 NB | ||
| Alle 103 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | LITTERATUR De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l. | Norsk | 1986 s. 118 NB |
| Alle 46 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter Elevene kan arbeide med informasjonsteknologi og bruke det som et middel til kommunikasjon, til å skaffe seg informasjon og som et tankeverktøy. | Norsk | s. 301 NB |
| Alle 30 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. | Norsk | 2013 Kompetansemål Udir |
Kompetansemål › Velferdsforskjeller - definere begrepet velferd, finne fram til informasjon om velferdsforskjeller i Norge og diskutere konsekvenser av forskjellene | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir | ||
Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese Det betyr også å tolke og trekke informasjon ut av historisk materiale som landskap, gjenstander, bilder, historiske kart og skriftlig materiale. | Historie | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 77 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom at elevene får søke kunnskap på ulike måter, innta ulike perspektiver og reflektere over hvordan kunnskap blir til. | Samfunnsfag | 2026 s. 8 Udir |
Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt Kjerneelementet handler også om å stille spørsmål og utforme hypoteser, danne nye resonnementer og innhente ny kunnskap ved hjelp av kilder og undersøkelser. | Historie | 2021 s. 2 Udir | ||
Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter i samfunnsøkonomi innebærer å bruke digitale ressurser til å søke etter og innhente informasjon, og å kommunisere og presentere eget arbeid. | Samfunnsfag | 2024 s. 4 Udir | ||
| Alle 62 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – samiske planer 17 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- R94 – språklige minoriteter 8 sitater
- R94 – samiske planer 7 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
- L97 – språklige minoriteter 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 32 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 28 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 53 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 6 sitater
- LK20 – samiske planer 29 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 7 sitater
- LK20 – voksne 10 sitater
- R76 – samiske planer 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «fri Benyttelse af sin velforsynede Bogsamling, der fatte mig istand til at aaae til selvt Kilderne.» 1831 side
- «hos Snorro, Torfæus, Falsen, Holberg, Schlegel, Gebhardi, Høyer, Riegels, G. L. Baden o. F.» 1831 side
- «Stundom har jeg blot ved enkelte Nqvne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplcrse eller omstændelig fortælle et faadant» 1834 s. VI
- «for at samle og udbrede nOere Kundskab om Norge» 1834 s. 278
- «med Angivelse af Kilderne» 1856 side
Vis omtaler
- «Men førend vore Forfædre bosatte sig i disse Lande, har her boet andre Folkeslag, om hvem vi ingen skriftlig Efterretning besidder. Dog henter vi af» s. 1
Vis omtaler
- «Ole Gabriel hjalp sig selv frem. Han nyttede godt de faa bøger, som fandtes i bygdens bogsamling. Hans kjæreste læsning var dog bibelen.» s. 92
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «I løbet af faa aar indførtes bogtrykkerkunsten i hele Tyskland, i Italien, Spanien, Frankrig og England. I Danmark blev den første bog trykt i 1482,» s. 53
Vis omtaler
- «Til oplysning for menigmann fikk han i stand folkebiblioteker og gav ut skrifter.» s. 122