Læreplanatlas

Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing.

Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

Historiei planen: Soge1947 s. 86 NB
Alle 78 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

No har ein og bruk for ei litteraturhistorie, men for det fyrste berre som handbok og oppslagsbok til dei verk ein les.

Norsk2. klasse.s. 27 NB
Alle 14 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 8. SKOLEÅR1966 s. 69 NB

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Men det viktigste er at det blir fastsatt en bestemt tid pr. uke til å gi kronikk om samtidshendinger, bygd på 1. utklipp av flere dagsaviser (av forskjellig politisk farge).

SamfunnsfagVIII. Planfor 8. skoleår.1966 s. 156 NB
«Alle kursene krever at klassene har adgang til å bruke de ulike leseverk og språklærer for realskole og gymnas, at en del klassesett med verdifull»
Norsk1964 s. 20 NB
Alle 61 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 231 NB
Alle 30 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Til gruppearbeid og individuelle oppgaver gjelder det ofte å finne fram til bestemte opplysninger uten at man skal kunne resten av stoffet.»
Samfunnsfags. 108 (utledet) NB

HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk etc.

Historie1974 s. 155 NB
«I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp»
Norsks. 34 (utledet) NB
Alle 22 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Til informasjonslesning nyttes tidsskrifter, dags- og ukepresse, leksika og andre oppslagsbøker og forskjellige emnehefter.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Oppgåvene kan vere å gje referat, lage spørsmål, finne opplysningar i oppslagsverk, finne ordforklaringar, gje ein karakteristikk av personar, vurdere ei sak, diskutere eit problem, dramatisere eit stoff osv.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 107 NB

LÆRESTOFF

Det er viktig at elevane får mykje øving i å bruke geografiske hjelpemiddel.

Samfunnsfag1980 s. 178 NB
Alle 60 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

4. ARBEIDSMÅTER

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige mater å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

Norsk1985 s. 112 NB

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei må også få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

Norsk1985 s. 69 NB

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Undervisningen skal gi elevene praktisk øvelse i å bruke geografiens hjelpemidler, en øvelse som må komme inn som en naturlig del av arbeidet med de enkelte emner.

Samfunnsfag1985 s. 159 NB
Alle 103 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR

De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l.

Norsk1986 s. 118 NB
Alle 46 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Elevene kan arbeide med informasjonsteknologi og bruke det som et middel til kommunikasjon, til å skaffe seg informasjon og som et tankeverktøy.

Norsks. 301 NB
Alle 30 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene.

Norsk2013 Kompetansemål Udir

Kompetansemål › Velferdsforskjeller

- definere begrepet velferd, finne fram til informasjon om velferdsforskjeller i Norge og diskutere konsekvenser av forskjellene

SamfunnsfagKompetansemål Udir

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Det betyr også å tolke og trekke informasjon ut av historisk materiale som landskap, gjenstander, bilder, historiske kart og skriftlig materiale.

HistorieKompetansemål Udir
Alle 77 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom at elevene får søke kunnskap på ulike måter, innta ulike perspektiver og reflektere over hvordan kunnskap blir til.

Samfunnsfag2026 s. 8 Udir

Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet handler også om å stille spørsmål og utforme hypoteser, danne nye resonnementer og innhente ny kunnskap ved hjelp av kilder og undersøkelser.

Historie2021 s. 2 Udir

Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i samfunnsøkonomi innebærer å bruke digitale ressurser til å søke etter og innhente informasjon, og å kommunisere og presentere eget arbeid.

Samfunnsfag2024 s. 4 Udir
Alle 62 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «fri Benyttelse af sin velforsynede Bogsamling, der fatte mig istand til at aaae til selvt Kilderne.» 1831 side
    • «hos Snorro, Torfæus, Falsen, Holberg, Schlegel, Gebhardi, Høyer, Riegels, G. L. Baden o. F.» 1831 side
    • «Stundom har jeg blot ved enkelte Nqvne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplcrse eller omstændelig fortælle et faadant» 1834 s. VI
    • «for at samle og udbrede nOere Kundskab om Norge» 1834 s. 278
    • «med Angivelse af Kilderne» 1856 side
  2. Vis omtaler
    • «Nu blev han Tilsynsmand ved Kongens Bogsamling» s. 130
    • «Ejdsvollsmændene samlede sig sidste Gang til Møde den 20de Maj for at skrive under Protokollerne» s. 166
  3. Vis omtaler
    • «Men førend vore Forfædre bosatte sig i disse Lande, har her boet andre Folkeslag, om hvem vi ingen skriftlig Efterretning besidder. Dog henter vi af» s. 1
  4. Vis omtaler
    • «Ole Gabriel hjalp sig selv frem. Han nyttede godt de faa bøger, som fandtes i bygdens bogsamling. Hans kjæreste læsning var dog bibelen.» s. 92
  5. Vis omtaler
    • «I løbet af faa aar indførtes bogtrykkerkunsten i hele Tyskland, i Italien, Spanien, Frankrig og England. I Danmark blev den første bog trykt i 1482,» s. 53
  6. Vis omtaler
    • «Skildring af mødet paa Eidsvold» s. 116
    • «loven kræver, at alle norske børn skal kunne læse, skrive og regne.» s. 120
  7. Vis omtaler
    • «Til denne udgave er udarbeidet tre historiske karter» s. 3
    • «Al den tid du har tilovers, bør du bruge til at æge din kundskab.» s. 68
    • «Han drog rundt om paa udenlandsfærder for at samle stof og hente oplysninger til sin Norges historie, ja, han fik lov til at granske i» s. 160
  8. Vis omtaler
    • «Til oplysning for menigmann fikk han i stand folkebiblioteker og gav ut skrifter.» s. 122

Beslektet

Hendelser og emner