Læreplanatlas

Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«1. Øving i å bruka handbøker og annan litteratur, så elevane sjølve kan skaffa seg historiske opplysningar og kunnskapar etter at dei har gått ut»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 78 NB
«1. Opplæringa skal sette elevene i stand til å bruke vanlige handbøker og annen litteratur, så de selv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i»
Histories. 75 NB

I. Mål.

1. Opplæringa skal gjera elevane føre til å nytta vanlege handbøker og annan litteratur, så dei sjølve kan skaffa seg opplysningar og kunnskapar i soge etter dei har gått ut or skulen og.

Historiei planen: Soges. 78 NB
Alle 78 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

Døme: Oversyn over kommunale tiltak på grunnlag av kommunebudsjettet; å fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t.

Samfunnsfags. 71 NB
Alle 14 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

2. tidsskrifter for skoleungdom («Jorda rundt», «Samtidskunnskap» og illustrerte ukeblad med vekt på aktuelle hendinger).

Samfunnsfag1966 s. 156 NB

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng.

SamfunnsfagVIII. Planfor 8. skoleår.1966 s. 157 NB

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

En må prøve å hindre direkte avskrift ved å legge opp arbeidsformene slik at stoffet må hentes fra flere kilder, helst også ved intervju.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1966 s. 146 NB
Alle 61 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER

Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne?

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 194 NB

ARBEIDSMÅTER

Hensikten er ikke i første rekke å presentere for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 231 NB
Alle 30 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda. »
Samfunnsfags. 98 (utledet) NB
Alle 22 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER

Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne?

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 174 NB
Alle 60 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Besøk i kommunehuset og på kommunestyremøte, og innsyn i førehandsutlagde offentlege papir, vil vere nyttige informasjonskjelder.

Samfunnsfag1991 s. 144 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2.1. Emneliste for geografi

Praktisk bruk av atlas topografiske kart

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1985 s. 155 NB

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

Samfunnsfag1975 s. 96 NB
Alle 103 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Elevane bør få røynsle i å bruke historiske kjelder.

Samfunnsfag1986 s. 215 NB
Alle 46 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Læremidler

I en konkret og aktuell undervisning må en også trekke inn varierte kilder fra lokalmiljøet: lokalavis, samlinger og museer og folk med spesielle erfaringer.

Historie1991 s. 216 NB
Alle 31 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder kjenne til og kunne bruke hjelpemiddel som ordbøker, leksika og andre oppslagsverk

Norsks. 12 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i faget med vekt på å kunne arbeide meir sjølvstendig og kunne overføre denne kunnskapen til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne nytte biblioteket meir sjølvstendig for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne …

Norsks. 11 NB
Alle 12 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med hovudtrekka i norsk grammatikk. Bruke ordlister, oppslagsverk og annan referanselitteratur SIDE 129 NORSK

Norsks. 129 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- søkje informasjon frå ulike kjelder, til dømes eldre menneske, museum, krigsminnesmerke, skrivne framstillingar, film og informasjonsteknologi.

Samfunnsfags. 185 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

Gjere seg nytte av informasjonssøking, systematisering og lagring av innhenta materiale

Norsks. 127 NB
Alle 30 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk

Samfunnsfags. 121 NB

Kompetansemål

- finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast

Samfunnsfag2010 Kompetansemål Udir
Alle 77 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikhet i Norge og drøfte sammenhengen mellom ulikhet og utenforskap

Samfunnsfags. 5 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Undring og utforsking

I tillegg skal elevene kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv.

Samfunnsfags. 2 Udir
Alle 62 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «fri Benyttelse af sin velforsynede Bogsamling, der fatte mig istand til at aaae til selvt Kilderne.» 1831 side
    • «hos Snorro, Torfæus, Falsen, Holberg, Schlegel, Gebhardi, Høyer, Riegels, G. L. Baden o. F.» 1831 side
    • «Stundom har jeg blot ved enkelte Nqvne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplcrse eller omstændelig fortælle et faadant» 1834 s. VI
    • «for at samle og udbrede nOere Kundskab om Norge» 1834 s. 278
    • «med Angivelse af Kilderne» 1856 side
  2. Vis omtaler
    • «Nu blev han Tilsynsmand ved Kongens Bogsamling» s. 130
    • «Ejdsvollsmændene samlede sig sidste Gang til Møde den 20de Maj for at skrive under Protokollerne» s. 166
  3. Vis omtaler
    • «Men førend vore Forfædre bosatte sig i disse Lande, har her boet andre Folkeslag, om hvem vi ingen skriftlig Efterretning besidder. Dog henter vi af» s. 1
  4. Vis omtaler
    • «Ole Gabriel hjalp sig selv frem. Han nyttede godt de faa bøger, som fandtes i bygdens bogsamling. Hans kjæreste læsning var dog bibelen.» s. 92
  5. Vis omtaler
    • «I løbet af faa aar indførtes bogtrykkerkunsten i hele Tyskland, i Italien, Spanien, Frankrig og England. I Danmark blev den første bog trykt i 1482,» s. 53
  6. Vis omtaler
    • «Skildring af mødet paa Eidsvold» s. 116
    • «loven kræver, at alle norske børn skal kunne læse, skrive og regne.» s. 120
  7. Vis omtaler
    • «Til denne udgave er udarbeidet tre historiske karter» s. 3
    • «Al den tid du har tilovers, bør du bruge til at æge din kundskab.» s. 68
    • «Han drog rundt om paa udenlandsfærder for at samle stof og hente oplysninger til sin Norges historie, ja, han fik lov til at granske i» s. 160
  8. Vis omtaler
    • «Til oplysning for menigmann fikk han i stand folkebiblioteker og gav ut skrifter.» s. 122

Beslektet

Hendelser og emner