Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. Opplæringa skal gjera elevane føre til å nytta vanlege handbøker og annan litteratur, så dei sjølve kan skaffa seg opplysningar og kunnskapar i soge etter dei har gått ut or skulen og. | Historiei planen: Soge | 1947 s. 78 NB |
I. Mål. d.; 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å f inna svar på spørsmål som læraren gjev. | Historiei planen: Soge | |||
11. Minstekrav. › Rettleiing. Arbeidsoppgavene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig. | Historie | 1948 s. 84 NB | ||
| Alle 78 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden. | Samfunnsfag | 1959 s. 83 NB |
| Alle 14 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | X. Prøver og kunnskapskontroll. Prøven skal dessuten måle elevenes ferdigheter i å dra nytte av oppslagsbøker, statistiske tabeller og grafiske framstillinger. | Samfunnsfag9. skoleår. | 1966 s. 161 NB |
| Alle 61 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn Skolen — min arbeidsplass Hva inneholder skolen vår ? De ulike roms funksjoner. Hjelpemidler (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjer, audiovisuelle midler osv.). Hvor finner jeg lærestoff? Personalet (skolens administrasjon, lærere, vaktmester, helsepersonell, reinholdspersonell osv.). Livet på/ omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 227 NB |
ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 101 NB | ||
| Alle 30 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn Skolen - min arbeidsplass: Hva inneholder skolen vår? De ulike roms funksjoner. Hjelpemidler (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjer, audiovisuelle midler osv.). Hvor finner jeg lærestoff? Personalet (skolens administrasjon, lærere, vaktmester, helsepersonell, reinholdspersonell osv.). Livet påj omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av de … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 208 NB |
| Alle 60 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER Elevene bør lære å ta seg fram i de hjelpemidler som står til rådighet i faget. | Historie | 1986 s. 121 NB |
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2.1. Emneliste for geografi 156 landskapsbilder statistiske tabeller diagrammer kartogrammer | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | 1985 s. 156 NB | ||
4. ARBEIDSMÅTER Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser. | Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap | 1978 s. 75 NB | ||
| Alle 103 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | LITTERATUR - få kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur. | Norsk | 1986 s. 116 NB |
| Alle 46 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon Det er et hovedemne om slike arbeidsprosesser, utforsking av omgivelsene. | Samfunnsfag | 1991 s. 214 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN hører også med. Det er sentralt i emnet å gi kunnskap om kart og lære elevene å bruke kart av ulike slag. | Samfunnsfag | 1991 s. 221 NB | ||
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET Elevene må få erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på. | Samfunnsfag | 1991 s. 231 NB | ||
| Alle 31 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder kjenne til og kunne bruke hjelpemiddel som ordbøker, leksika og andre oppslagsverk | Norsk | s. 12 NB |
| Alle 12 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring - søkje informasjon om det lokale arbeidslivet, organisasjonane i arbeidslivet og ulike forhold som påverkar arbeidsplassar og næringsliv i lokalsamfunnet | Samfunnsfag | s. 185 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur - lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande bruke bibliotek til å få ei viss oversikt over bøker av forfattarar dei kjenner, og lese eit tekstutval som kan levandegjere éin eller fleire av dei | Norsk | s. 120 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive Dei skal kunne søkje informasjon ved hjelp av ulike tilgjengelege informasjonskjelder som til dømes bibliotek, arkiv og informasjonsteknologi, og lære å bruke kjeldene kritisk og sjølvstendig i sitt eige arbeid. | Norsk | s. 125 NB | ||
| Alle 30 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål - søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt | Samfunnsfag | 2010 Kompetansemål Udir |
| Alle 77 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Kjerneelementer › Undring og utforsking I tillegg skal elevene kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv. | Samfunnsfag | 2026 s. 2 Udir |
| Alle 62 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – samiske planer 17 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- R94 – språklige minoriteter 8 sitater
- R94 – samiske planer 7 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
- L97 – språklige minoriteter 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 32 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 28 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 53 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 6 sitater
- LK20 – samiske planer 29 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 7 sitater
- LK20 – voksne 10 sitater
- R76 – samiske planer 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «fri Benyttelse af sin velforsynede Bogsamling, der fatte mig istand til at aaae til selvt Kilderne.» 1831 side
- «hos Snorro, Torfæus, Falsen, Holberg, Schlegel, Gebhardi, Høyer, Riegels, G. L. Baden o. F.» 1831 side
- «Stundom har jeg blot ved enkelte Nqvne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplcrse eller omstændelig fortælle et faadant» 1834 s. VI
- «for at samle og udbrede nOere Kundskab om Norge» 1834 s. 278
- «med Angivelse af Kilderne» 1856 side
Vis omtaler
- «Men førend vore Forfædre bosatte sig i disse Lande, har her boet andre Folkeslag, om hvem vi ingen skriftlig Efterretning besidder. Dog henter vi af» s. 1
Vis omtaler
- «Ole Gabriel hjalp sig selv frem. Han nyttede godt de faa bøger, som fandtes i bygdens bogsamling. Hans kjæreste læsning var dog bibelen.» s. 92
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «I løbet af faa aar indførtes bogtrykkerkunsten i hele Tyskland, i Italien, Spanien, Frankrig og England. I Danmark blev den første bog trykt i 1482,» s. 53
Vis omtaler
- «Til oplysning for menigmann fikk han i stand folkebiblioteker og gav ut skrifter.» s. 122