1. Hovudvekta skal ein leggja på det kulturhistoriske stoffet — livet og levevilkåra til folket og samfunnstilhøva i dei ymse tidbolkane i gode og tunge✓
Historie
Normalplan for folkeskolen (N39)
Nasjonalhistorie
Med det målet for auga må sogeopplæringa ta sikte på å gjeva borna kjennskap til livs- og samfunnstilhøve og til dei fremste personane og store✓
Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga.
Opplæringa i soge skal og syna borna dei viktigaste draga av livet til folket vårt ned gjennom tidene og det tilskot norske menn og kvinner
2. Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest
Første verdenskrig
17. Verdenskrigen 1914 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nansens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.✓
Historisk årsak og virkning
Opplæringa i soge skal hjelpa elevane til kunnskapar som kan få dei til å skjøna at omskifta ikkje har komi på slump, men at dei✓
Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitskap.
Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk studium gjennom lange tider naturvitenskap.
Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at
Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei
Arbeidstida var lang (12 —15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden
Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane. Island.
vet Bvm 6reiv europeårane ut pa oppdaZin^kerder. Dei Zamie nandeisvezane auBtetter blir BtenZ6e av eit nytt nermannBkollc Bom trengjer kram — tvrkane.
James Watt gjorde dampmaskinen betre, og då den kom i bruk, vart heile industrien omskapt.
Historisk sammenheng
Sogeopplæringa skal mel. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i✓
Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.
Historiske fortellinger som knytter seg til landsdelen.
Verdenshistorie
Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største✓
Elevstyrt undersøkelse
1 ) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å firma svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.
Nordisk historie
Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker).
Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg:
Kunnskap om samfunnsordenen
Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.
a. Einvelde 1660.
2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stortinget — sendt riksstyret til utgreiing
Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd.
Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.
I LnZlan6 ikkje einvelde, men parlament.
Samfunnstilhøve i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar.
Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det vert omskifte i dette ikring 1830.
Kolonisering og avkolonisering
BtorBtatane tek kra ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for
Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for
Norsk historie
f. Kyrkja i Noreg vert samskipa: Erkebiskop i Nidaros.
c. I Noreg hadde mange vori på viking ferder: Vikingskipa.
Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg.
f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros.
Sambandet med Sverike.
f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft i den
c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest
Arbeidarklasse.
Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid
a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.
7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.
2. Gard og bygd / sagatida (5. klasse).
16. Noreg i etterkrigstida:
I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6.
Historisk identitet
Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.
også i 3 andre eksemplarer
1957 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1962 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1965 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Nordmennene tek til a kjenna seg som eit serskilt folk.
Danmark–Norge
Ein konge som er i København.
Lokalhistorie
Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om
også i 1 annet eksemplar
1964 · eksemplar 1 Sitat markert på kildesiden