Varierte vurderingsbelegg emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

70 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	… der kræves, at han dels ved selve oplæsningen, dels ved friere gjengivelse af det oplæste eller under nærmere gjennemgaaelse deraf skal vise, at han har …	Norsk	s. 46 NB
		Alle 5 sitater
1911	Middelskolen (1911)	Diktat brukes paa dette trin regelmæssig hver 14de dag, dels for at indøve retskrivningsregler og skrivemaaten i enkelte ord, særlig saadanne som under de skriftlige …	Norsk	s. 62 NB
		Alle 2 sitater
1925	Middelskolen (1925)	Av og til kan skrives en diktat, dels for å innøve rettskrivningsregler og skrivemåten i enkelte ord, særlig sådannie som under de skriftlige øvelser har …	Norsk	s. 11 NB
		Alle 3 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	11. Minstekrav. 2) Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de seiv får …	Historie	1948 s. 80 NB
		II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk. Ein brukar både munnleg og sicriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. pa stutt tid tå greie på kva alle elevane 1 …	Norsk	1947 s. 57 NB
		II. Minstekrav. 1 b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på …	Norsk	1947 s. 49 NB
		Alle 59 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	Eksaminanden skal kunne legge fram særarbeid fra skoleåret dersom han ønsker det.	Norsk	s. 19 NB
		Arbeidsplan. Med å krevje at elevane gjev ei samanhangande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert …	Samfunnsfag	s. 75 NB
		Arbeidsplan. I mange høve kan det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og …	Samfunnsfag	s. 73 NB
		Alle 13 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	«Prøven skal dessuten måle elevenes ferdighet i å dra nytte av oppslagsbøker, statistiske tabeller og grafiske framstillinger.»	Samfunnsfag	1964 s. 31 NB
		«En del spørsmål skal referere seg til data og eksakte opplysninger, slik at en kan kontrollere det egentlige huskestoffet.»	Samfunnsfag	1966 s. 163 NB
		I. Mål. › Generelle merknader. Denne bør leveres inn til gjennomsyn ca. fire ganger pr. år.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 164 NB
		Alle 60 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	VURDERING Ved en undersøkelse av slike elever bør en bruke diagnostiske prøver, selv om også en vanlig leseog diktatprøve kan fortelle noe om årsakene til elevens …	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 107 NB
		Alle 13 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen Derfor må en ved evalueringen legge stor vekt på faktiske kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.	Samfunnsfag	1974 s. 98 NB
		Alle 19 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	VURDERING Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å …	Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 214 NB
		VURDERING Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv …	Samfunnsfag	1974 s. 214 1980 s. 214
		Alle 41 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	5. VURDERING Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året. En må legge vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt og på …	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1992 s. 414 NB
		5. VURDERING Prøvene bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga slik at dei kan motivere og fremje læringa.	Norsk	1985 s. 120 NB
		I. Munnleg bruk av språket Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.	NorskEmneliste for 3. årssteget	1992 s. 25 NB
		Alle 243 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	Kapittel 1: Generell informasjon Dei fekk opplæring i litterære emne, og frå 1906 av måtte dei skrive to stilar til examen artium, éin på hovudmålet og éin på sidemålet.	Norsk	s. 1 NB
		Kapittel 3: Vurdering … norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul …	Norsk	s. 26 NB
		Kapittel 3: Vurdering Eit nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet undervegs kan vere at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande som er knytt til gjennomføringa av opplæringa.	Norsk	s. 23 NB
		Alle 15 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	INNLEIING Elevane møter sidemålet tidleg og får høve til å prøve det ut gjennom lesing og skriving over lengre tid utan at dei skal vurderast.	Norsk	s. 113 NB
		Alle 3 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike …	NorskKompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse	s. 17 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Underveisvurdering Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte muntlige, skriftlige og digitale måter å tilegne seg og vise kompetanse, og …	Samfunnsfag	s. 5 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering Elevene bruker digitale verktøy til å vise og utvikle kompetanse i faget og en begynnende digital dømmekraft ved å se noen av mulighetene og utfordringene …	Samfunnsfag	s. 7 Udir
		Alle 93 sitater

70 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 5 sitater
M87 – samiske planer 3 sitater
R76 – samiske planer 10 sitater
R94 – språklige minoriteter 3 sitater
R94 – samiske planer 2 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
LK06 – samiske planer 3 sitater
LK20 – språklige minoriteter 3 sitater
LK20 – samiske planer 30 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 10 sitater
LK20 – voksne 3 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (14)