Plan og læremidler emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

45 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	… det vilde imidlertid være heldigt, om et mindre udvalg af saadanne digte, som man særlig ønsker, at eleverne skal bevare fortroligt kjendskab til, blev udgivet …	Norsk	s. 40 NB
		Lærebogens omfang maa ikke være større, end at elever med almindelige evner med lethed kan overkomme den, og	Historie	s. 69 NB
		Alle 10 sitater
1925	Middelskolen (1925)	De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling.	Norsk	s. 10 NB
		Alle 22 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, b) geografisk stoff som skal gi barna inntrykk av hvordan naturen gir levevilkår og arbeidsmuligheter som er forskjellig fra det vi kjenner her heime.	Norsk	1948 s. 53 NB
		«Det vises her til Kirke- og undervisningsdepartementets katalog for barneboksamlinger og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker»	Norsk	1962 s. 53 NB
		IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse. Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål.	Norsk	1957 s. 57 NB
		Alle 342 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	— Læreboka i antikkens kultur- og samfunnshistorie bør være skrevet i en enkel, skildrende form og ikke være på mer enn om lag 200 sider.	Samfunnsfag	s. 65 NB
		HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum Her kan en ellers uten skade skjære ned «det litterære stoffet» som blir framstilt i sammenheng i litteraturhistorien.	Samfunnsfag	1959 s. 74 NB
		HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum Ein redaktør bør knyte dei 4 epokane saman med stutte oversyn, som gjev hovudliner i voksteren mellom epokane, slik at epokelesnaden både kan gje innhogg …	Samfunnsfag	1959 s. 76 NB
		Alle 103 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag. De episke elementer i læreboka bør stimulere lærere og elever til å dyrke fortelle-kunsten.	Samfunnsfag	1966 s. 163 NB
		XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag. I ungdomsskolen bør det være en lærebok i hvert av de tre samfunnsfagene.	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag9. skoleår.	1966 s. 162 NB
		Alle 177 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Disse må få som øvingsoppgaver tilleggsmateriale tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selv kontrollerende.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 100 NB
		Alle 39 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	EMNEPLAN Med den føresetnad at læreboka har eit heller fyldig cg variert utval av tekstar, vil ein kunne hente det som trengst av kompletterande stoff direkte …	Norsk	1974 s. 227 NB
		«Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidet spesielt for gymnaset danne ryggraden i undervisningen.»	Samfunnsfag	ca. s. 113 NB
		«Emnelisten angir de temaer som en anser for så sentrale at de bør være berørt i lærebøkene.»	Historiei planen: Samfunnsfag	ca. s. 104 NB
		Alle 77 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	ARBEIDSMÅTER … en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, …	Historie	1974 s. 114 NB
		Del 3 a › 2. MÅL En kan likevel bruke vanlige lærebøker når en tar opp emner som en ikke har arbeidet med i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske …	Historie	1986 s. 121 NB
		Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning Mange elevgrupper vil få unødvendige vanskar dersom ein for einsidig baserer undervisninga på å lese lærebøker.	Generell del	s. 45 NB
		Alle 322 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Læreplan i samfunnsfag › Hovudområde Utforskaren er eit hovudområde som grip over og inn i dei andre hovudområda i faget, både i grunnskolen og i vidaregåande opplæring.	Samfunnsfag	Kompetansemål Udir

45 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 45 sitater
M87 – samiske planer 6 sitater
R76 – samiske planer 21 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 1 sitat
R94 – samiske planer 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
LK06 – samiske planer 4 sitater

Plan og læremidler emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

I læreplanene

Beslektet

Hendelser og emner