Litteratur emne

— For hver Klasse bør der være gjort et Udvalg af Læsestykker, poetiske og prosaiske, som i Skoleaaret skal gjennemgaaes eller læres udenad.

Norsk.

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaaet et omtrent dobbelt saa stort udvalg af den oldnorske litteratur som reallinjens samt et udvalg af fremmed litteratur …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal. Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Meget av den literatur som læses, er imidlertid ikke alene aandsverker med almengyldig indhold og værdi, men har ogsaa en historisk side, er tidsverker, med …

I. Literaturlæsning.

Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses i passende forkortning.

IV. Literaturhistorie.

Dette gjælder ogsaa i tilfælde den danske og den svenske literatur i det 19de aarhundrede.

Bedst sker dette ved lærerens mundtlige fortælling om deres liv og deres verker, naturligvis kun i den form og den utstrækning som elever i den …

En hjælp til forstaaelsen av sammenhængen i dette vil det ogsaa være om man benytter et litet literaturhistorisk omrids.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei …

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Høveleg pensumlesnad er : Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

3. Dei skal kunna lesa opp og setja om eit mindre utval av gamalnorsk bokheim og ha kjennskap til det viktigaste av gamalnorsk formlære.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil òg vera naturleg at ein les omsett litteratur frå den gamalnorske tida på nynorsk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

72 I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

IV. Arbeidsplan.

Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller heime.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få møte noveller, romaner og skuespill, barne- og ungdomsbøker og bøker for voksne.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Det 19. hundreåret: Eit verk Eit utval dikt (ca. 5 s.) Det 20. hundreåret: Eit utval korte tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ein del av tekstane bør vere frå nordnorsk litteratur der fleirkulturelle forhold blir tekne opp.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

… klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle medietekster. Bred genre- variasjon (se saklig …

LITTERATUR

… Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved å de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill …

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Arbeid med nasjonal litteratur og litteraturhistorie: Elevene skal få møte nyere litteratur og et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur – lokal, nasjonal og utenlandsk.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med. ca. 1870-ca. 1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen bør vere …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet.

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan mening og uttrykk videreføres og endres når enkle fortellinger, tegneserier og poplyrikk oversettes til norsk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider