Fagstoff

Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang — og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Jarnvegar, hamner og fabrikkar blir bygde.

Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse.

Erkebiskopen borte.

V. Soge › I. Mål.

79 Med det målet for auga må sogeopplæringa ta sikte på å gjeva borna kjennskap til livs- og samfunnstilhøve og til dei fremste personane og store hendingane i dei bolkar av Noregs soge som har hatt mest å seia for folket vårt.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årb, og årsakene til den. d. Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge seiv. Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann, e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget - åfå større makt over budsjettet, å sette ned skattene og vinne selvstyre i bygda.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny Økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de dg. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet.

Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handels jordbruk i bygdene.

Vinn over småkongane i Havsfjord (872).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det vert omskifte i dette ikring 1830.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

(Eks.: Skriv alle subjekter i oppgaven, så alle predikater, komplementer og objekter.) (70 —80.) Fra 5.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

62 skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv 1 . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Alt det nye kommer ikke tilfeldig bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium vitenskap.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass.

Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget — sendt til regje- ringa til

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Tida fra omkr. 1450 til 1814. 1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus' tid. Den verden Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Gamas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene:

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Skriv namn på den reiskapen ein brukar til eit namngjevi arbeid.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Gruppering om sakleg innhald. Døme: Skriv namnet på lemene åt hesten. Skriv namn på den reiskapen ein brukar til eit namngjevi arbeid. Skriv alle dei ordlag du kjenner om veret.

Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange andre land.

V. Soge › III. Rettleiing. › 6. Fridomsstriden i Nord-Amerika (ikring 1780).

6. Fridomsstriden i Nord-Amerika (ikring 1780). 7. Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet. Napoleon (stutt).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram tyrkane.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914—1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjonen 1917.

V. Soge. › I. Mål.

I den fyrste luten av denne tidbolken kom utlendingane med sine eigne skip og henta varene dei kjøpte.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjonen Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… nye kommer ikke tilfeldig bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium vitenskap. Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår. Liberalismen Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland). 5. Karl …

Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og. Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Skogplanting. Opprydding. Tømmer. Blinking, hogst, merking, fløting. Redskaper.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

Under klasseturene må en lære barna å verne om naturen og fare varlig fram.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Soge. › I. Mål.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Reiskapar dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

4) N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u—o.