Fagstoff

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

På ungdomssteget bor dei (å ei breiare oversikt.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre begreper i forbindelse med reiser. Lese ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, reparasjoner, asfaltiegging). Kunst og kulturliv. Bibliotek, teater, konserter. Aviser, radio og fjernsyn. Skolevesen. Kirker. Museer, minnesmerker. Idrett. Landet vårt. Norge på kryss og tvers : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske …

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… frukt. Frø og frøspredning. Hageredskap. Skolehage. Dag og tid : Sekund, minutt, time. Døgn. Ukedager, måned, årstider (i vårt land og andre land). Fødselsdager. I trafikken Trafikkregler og trafikkskilt. Kjørebane, oppmerkinger. Nye sider ved emnet tas opp når de er aktuelle: sykling, refieksmerker, aking. Trafikksituasjoner. Kart over skoleveien e.l. Framkomstmidler: Hest/vogn, rein/pulk, bil, buss, tog, båt, fly. Bondegården: Husene på …

Miljøvett i samband med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

I trafikken : Trafikkregler. Sykkelen. Årsaker til ulykker.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… og fortelles om dem. Elevene leker sammen og blir kjent med hverandre. Om å ta vare på lekesakene og ta hensyn til hverandre. På skoleveien: Veier og gater. Fortau og fotgjengerfelt. Bil og buss. Trafikkregler. Trafikkskilt. Gatekryss, planovergang, brygge. Modeller. På skolen: Klassekameratene. Lære navnene på dem. Klasserommet. Pynte i klasserommet. Skolemateriell. Skolebygningen (e). Skolegård. Besøk i andre klasser, i …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsiden Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse. Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

I trafikken: Trafikkreglar og trafikkskilt. Kjørebane, oppmerkingar. Nye sider ved emnet blir tekne opp når dei er aktuelle: sykling, refleksmerke, aking. Trafikksituasjonar. Kart over skolevegen e.l. Framkomstmiddel : hest/ vogn, rein /pulk, bil, buss, tog, båt, fly.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… — håndverk. Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge. Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift: Kopper. Tinn. Legeringer. Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Her bør ein særskilt ta for seg ulikskapen mellom industriland og utviklingsland.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllingar. Mjølk og mjølkeprodukt, kjøt, egg, ull. Reir, hi, ungar, egg, insekt. Vanlege fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskeværet. Rein og reindrift. Dag og tid. Klokka - Året (inndeling) . Almanakk. Grafisk framstelling av temperatur, nedbør 0.1. i eit avgrensa tidsrom. Samfunnet: Heimstaden. Huset vi bur i : Husbygging. Romma i …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt. Den rolle skogen spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt-Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgåver. Einskap i Norden. Nordkalottsamarbeid. Kulturelle fellesoppgåver …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7.-9. klassetrinn

For praktisk yrkesorientering og spesiell orientering om enkeltyrker skal det være egne opplegg.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heim og familie: Bustaden. Ulike rom i bustaden. Mor, far, sysken, nærmaste slektningar. Ulike familietypar. Arbeidsdeling i heimen.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Elevene leker sammen og blir kjent med hverandre.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og omgangsformer. Plan for trafikksikring. Besøk utanfor skolen (oppførsel på tog, buss, trikk, båt). Reglar for klassebesøk i barnehage, aldersheim, annan skole, fabrikk, bibliotek, museum, kyrkje, kino, teater. Heim og familie. Da besteforeldra våre var små (klede, hus, innbu, skikk og bruk) . Plikter i heimen. Vekepengar. Økonomi. Passe små barn. Vitje gamle, sjuke, einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lokalhistorisk stoff bør utnyttes i undervisningen i den grad det er mulig.

Lov og rett: Lovreglar. Politi. Domstol. Vedtekter som gjeld barn.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Norge på 1900-tallet: Indre forhold. Forhold til nordiske land og til andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belysning). Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap. Sanking. Kunst.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Noreg på 1900-talet: Indre forhold. Tilhøvet til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problem og oppgåver. (Region.)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Fra åker og eng til butikk og torg.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage smør og ost og servere knekkebrød. Piske eggedosis. Veve småting.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar. Driftsmåtar.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og reinsemd. Renovasjon. Husteikningar. li nreiingsoppgåver. Møblar og innbu. Gjere det hyggeleg heime. Rydde, reie senger, vaske opp. Bustad og klima. Bustader i ulike kulturar. Natur- og miljøvern: Friluftsområde. Ureining. Naturvett. Vern om dyr og plantar. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeiding av ordensreglar for skolegård, parkområde, bustadstrøk e.l. Kosthald og helse: Sunt og usunt kosthald. Farlege gifter. Behovet for …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

179 med seg. En bør drøfte hva som er gjort, og hva som på lengre sikt kan gjøres for å minske ødeleggende virkninger av industrialiseringen.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjæring. Høst. Sopp og reinens «sopp-uro» (vista). Hornfelling. Høstslakting. Kjøring av levende rein. Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. Brunsttiden. Høstflytting. Været om høsten vanskeliggjør flyttingen. Framkomstmidler før og nå. Kløvrein, kjørerein og pulker (kjørepulk, lastepulk, matpulk) . Seletøy, tømmer, grime. (Museumsbesøk.) Snøscooter. Familien kommer til bygda med bil. Ankomst til fjellstuer og stabbur. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

De to siste årene i grunnskolen kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av …

Ein kan dra inn folkeauken og forandringane i folkesetnadsstrukturen og særlege forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel o.l.

Finnmark på 1700- og 1800 tallet: Samene blir kristnet. Seminarium lapponicum, Læstadianismen. Norsk bosetting i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Markeder. Grensereguleringer. Lappekodisillen.

Norsk m/skriftforming › MÅL

… kjennskapen til norsk språk, nynorsk og bokmål, og lære elevane å bli glade i morsmålet, — å ta vare på og styrkje leselysta og utvikle evna til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiar i diktinga, slik at elevane blir glade i god litteratur, — å øve elevane i å oppfatte dansk og svensk i tale og skrift.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… originalspråket. I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert. Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk. En del av tekstene må være på sidemålet. Ved valg av litterære tekster bør en se …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I alle kommunar bør det utarbeidast ei oversikt over fornminne i kommunen og i det nærmaste distriktet.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn

Kampen mot sult og underernæring: Utviklingsland. Hjelpetiltak. FAO.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samarbeid i vår tid (Nordisk råd, venskapsbyar, nordkalottsamarbeid).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

I trafikken : Trafikkregler. Sykkelen. Årsaker til ulykker. Nervegifter og rusmidler: Tobakk. Alkohol. Sniffing. Narkotika. Hjemme: Orden. Oppførsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Samiske skikker. På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter. Blant kameratene : Leker. Regler. Klubber. Gjenger. Barn som er annerledes. Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kirken. På …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 5. klassetrinn

Topografisk oversikt over Europa Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer. Atlanterhavskysten. Fjellområdene i Mellom-Europa. Industriområder i Europa. Ved Middelhavet. Store vannveier i Europa (Volga, Rhinen, Donau). Lågland i nord og øst. I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske naboland: En rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.