Fagstoff

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ordklassane. Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken. Setningsledd. Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… og planetane. Mjølkevegen. Lys, varme og kraft. Lagra solvarme. Lys - varme og kraftkjelder. Varmespreiing. Smelting, frysing, fordamping, koking, fortetting. (Praktisk bruk i hus og heim.) Oppvarming (olje, kol, gass, elektrisitet, atomenergi) . Klima, nedbør, vind. Lufttrykk, barometer. Jorda - vår klote. Livet på jorda. Kva er livsgrunnlaget? (Luft, vatn, jord, varme.) Dei fire elementa. Vi utforskar jorda (jordsmonnet, jordskjelv, …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Livsgrunnlag (de store elvene - Middelhavet - handelsveier).

OG I OG PÅ HAVET

… aktivitet m.a. i heimkunnskap og forming kan gje undervisninga djupare meining og gjere ho interessant for elevane. Orienteringsfaget inneheld arbeidsstoff frå eit vidt område. Dei arbeidsmåtane ein vel, må vere allsidige og varierte. Som eit døme på korleis eit opplegg med Mat frå havet. Tilverking og bruk av fisk. Umetta feittsyrer. Marine oljer. Tran. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Utarbeiding av ordensreglar for skolegård, parkområde, bustadstrøk e.l.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og kva funksjonar dei har. Skog, åker og eng. Husdyr og maskinar. Familien på garden. Forteljingar om ein tenkt familie. Arbeidet på garden: Frå yåronn til innhausting. Stell av jord, gjødsling, vatning. Poteter. Kornslaga. Frå korn til brød. Reiskapar og maskinar før og no. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Frå ull til klede. Frå mjølk til …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt. Den rolle skogen spelar. Naturvern.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Dialekten på hjemstedet kan ofte danne et godt utgangspunkt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få lese poesi og prosa på hovedmålet og sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi. Men i dette arbeidet må en ikke legge for stor vekt på ulikhetene.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › MÅL

… i norsk skal ta sikte på — å utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Ikkje minst når det gjeld dette emnet, er det heilt naudsynt at opplæringa er konkret, ho må knytast til dei gater og vegar der barnet ferdast.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… jeg? (kjennskap til kroppen og de enkleste kroppsfunksjoner) . Helseregler (kosthold, rikelig søvn og mosjon, riktig påkledning, hygiene, tannpleie). Klær og klima. Skoleveien. Trafikksikkerhet til og fra skolen. Oppførsel på skolevei/med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høytid. Advent (symboler, juleforberedelser). Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker. Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

209 Livet ved kysten og ilpå havet. Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning - Funksjon - Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoff. Kost …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Nye sider ved emnet blir tekne opp når dei er aktuelle: sykling, refleksmerke, aking.

LÆRESTOFF

Korleis mennesket lever og arbeider i heim og samfunn, før og no, lokalt, nasjonalt og globalt.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid). Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, …

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Elevane må lære å forstå at sjølv om heimane er ulike, er dei alle ei ramme om familien og slekta.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Noregs næringsliv på 1600-talet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… Vernestoff. Kost og klede. Bruk - Prisar — Varekunnskap Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske drag ved dei ulike folkegrupper og kulturar. (Kroppsbygning og andre ytre drag, sed, skikk, livssyn, religion.) Samane og samekulturen. Menneskerettar. Dei rettar individet har som menneske og borgar. Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Reiskap. Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

De første bondesamfunn: Svebruk. Fastboende bønder. Kulturvekster. Husdyr. Redskap. Håndverk.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… skole, kirke, fabrikk, hytte, telt, gard) . Vegetasjon og dyreliv. Planter og dyr i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Hos enflyttsamefamilie. Vi følger familien i ett år : Sommer. Familien kommer til sommerboplassen. Sommerhus, telt, gjetcrtelt. Raskplass. - Grav til avfallet for å unngå insekter og for at det skal …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I samfunnsfag skal ein gje oversyn over andre religionar og livssyn og arbeidet for fred og forståing mellom nasjonane.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… sed, skikk, livssyn, religion.) Samane og samekulturen. Menneskerettar. Dei rettar individet har som menneske og borgar. Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: Minne om gamle kulturar. Gravhaugar. Pyramidar. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekarar - byar. Livet i oldtida. Livsgrunnlag. (Dei store elvane - Middelhavet

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

Sosiale institusjonar: Dei gamle. Dei sjuke. Dei funksjonshemma. Trygder.

Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I andre emne prøver ein å vise utviklinga over ein lengre periode i ein viss del av verda.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende samer som fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer - stevner o. 1.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I denne samanhengen er det naturleg å ta opp framvoksteren av mellomfolkelege rettsreglar og menneskerettsomgrepet.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende samer som fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer - stevner o. 1.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike delar av verda skal vise elevane korleis landa er avhengige av kvarandre, og korleis ei fornuftig utnytting av naturressursane og ei jamnare fordeling av dei materielle goda kan betre levevilkåra for mange menneske.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Utviklinga av mellomfolkelege organ : Kongressar på 1800-talet. Tanken om skilsdom. Folkesambandet. Dei sameinte nasjonane blir skipa. Internasjonale problem i etterkrigstida. Fredsvernande aksjonar. Arbeidet for varig fred. (Epoke.) Det fjerne Austen : Kina og Japan - indre forhold.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein må prøve å komme fram til årsakene til at ein del av verda har ein rask materiell vokster, medan andre delar blir liggjande etter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet : Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruve drift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker. Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, …