Fagstoff

LÆRESTOFF › Heimstadlære › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som blir omtala i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst og tilbakevendande stoff: Sport (OL, VM, NM), val heime og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett), helg os> høgtid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), feriar, samarbeidsoppgaver skole - heim.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære. › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett) , helg og høytid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilens betydning. Byggverk. Kunst. Mytologi.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike delar av verda skal vise elevane korleis landa er avhengige av kvarandre, og korleis ei fornuftig utnytting av naturressursane og ei jamnare fordeling av dei materielle goda kan betre levevilkåra for mange menneske.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

209 Livet ved kysten og ilpå havet. Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske: Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning — Funksjon — Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale . Forbrenningsmateriale. Vernestoff. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

En gjennomgår grunndragene i fysisk geografi, med særskilt vekt på forhold som har betydning for klima, næringsliv og levevilkår i ulike deler av verden.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

183 Savannen: Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonas-området. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. Fjellområder: Tibet. Andesfjellene. Verdens folkerikeste områder: India. Kina. Japan. Java. Menneskenes boliger: Beliggenhet. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Gard og bygd i sagatida: Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Alfred av England. Kjelmøy- og Karlebotnfunna. Dei første bondesamfunn: Bråtebruk. Fastbuande bønder. Kulturvokstrar. Husdyr. Reiskap. .Handverk. Gard og bygd i sagatida: Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike. Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. Det norske folket blir kristna: Gudetrua til nordbuane. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Noreg i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Noreg. Nye byar. Lensstyre. Danmark-Noreg og Sverige.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

klassesteget Undervisninga blir konsentrert om tidsmiljø som kastar lys over livet på heimstaden, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i nokre fjernare kulturar i eldre tid.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… personar. Samiske organisasjonar. Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning. Nye statar. (Epoke.) Mot den andre verdskrigen: Mellomkrigstida. Folkesambandet. Totalitære ideologiar. Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.) Europa i etterkrigstida: Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorgan. Europarådet. (Epoke.) Utviklinga av mellomfolkelege organ : Kongressar på 1800-talet. Tanken om skilsdom. Folkesambandet. Dei sameinte nasjonane blir skipa. Internasjonale …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Oppdagingar. Renessanse. Reformasjon. Framgang for vitskap og teknikk på 1500--og 1600-talet: Boktrykkjarkunsten. Oppdagingar i fysikk, kjemi, medisin osv. Det nye verdsbiletet. Meksikanske kulturar: Mayafolket. Aztekarane. Mytologi. Bygningskunst. Handverk. Inkaindianarane: Samfunnsliv. Styreform. Handverk. Afrikanske kulturar: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. Kulturformer. Gamle rike. Noreg i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Noreg. Nye byar. Lensstyre. Danmark-Noreg og Sverige. Noregs næringsliv på 1600-talet: Jordbruk. …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

183 Savannen: Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonas-området. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. Fjellområder: Tibet. Andesfjellene. Verdens folkerikeste områder: India. Kina. Japan. Java. Menneskenes boliger: Beliggenhet. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… skogen spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt-Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgåver. Einskap i Norden. Nordkalottsamarbeid. Kulturelle fellesoppgåver for samar. Noreg: Folkesetnadstrukturen. By og land Næringsliv.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff om ungdomsproblem og noko svensk og dansk på originalspråket. I det svenskspråklege utvalet bør også finlandssvenske diktarar vere representerte. Ny litteratur frå Island og Færøyane i norsk omsetjing, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

I dei tre siste skoleåra bør elevane lese minst 800 sider, av dei om lag 1/3 på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

I løpet av de tre siste skoleårene bør elevene ha lest minst 800 sider, av dem omtrent 1/3 på sidemålet.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Tilhøvet til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problem og oppgåver.

Skole og utdanning for alle: Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO’s arbeid. Aktuelle prosjekter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Indianarane. Den amerikanske borgarkrigen. Sjølvstendefråsegna. Problema til dei farga. USA og verda elles. (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skole og utdanning for alle: Utviklinga i vårt land. Analfabetismen i våre dagar. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekt.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt- Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgåver. Einskap i Norden. Nordkalottsamarbeid. Kulturelle fellesoppgåver for samar. Noreg: Folkesetnadstrukturen. By og land. Næringsliv.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta.

Internasjonale oppgaver. UNESCO’s arbeid

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget Den einskilde og dei andre: Ein høyrer saman med andre (familie, nasjon, verdssamfunn). Samanbindande faktorar (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk syn). Oppgåver som må løysast i fellesskap.

Revolusjoner i 1905 og 1917.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.).

Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

Utvikling i jordbruket: Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF

Orienteringsfaget omfatter stoff fra de tidligere fag og fagområder: Heimstadlære. Heimkunnskap. Samfunnsfagene: historie, geografi, samfunnskunnskap. Naturfagene: biologi med helselære og plantestell, fysikk, kjemi.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa.

Utvikling i jordbruket: Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ein bør og gje orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfridom - livssynsfridom i høve til lovgjevinga i Noreg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

Allmenne problemer i produksjon og samhandel bør tas opp, og likeså befolkningsproblemene.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap. Sanking. Kunst.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

I byane: Samferdsel. Handel. Transport. Hovudstaden. Institusjonar. Landsstyre. Storbyen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Er alle framstega eit gode for verda vår? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. ( Laugsskipnad . ) Riddarskolar. Barneskolar. (Omgangsskolar.) Katedralskolar. Klosterskolar. Kunst. Biletkunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personar gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, …

Motsetninger og konflikter: Faktorer som skaper motsetninger (rase, religion, samfunnsoppfatning, sosial ulikhet). Minoriteter. Immigrasjon. Flyktninger. Opptøyer. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjoner. Militært forsvar.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel. Folka på jorda: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Samekulturen. Rase- og minoritetsspørsmål. Folkesetnadskunnskap : Folkemengda på jorda, utbreiing, fødselsoverskot. Framtidsutsikter. Veret : Klimasoner og vegetasjonsbelte, nedbør, krinslaupet til vatnet, luft, vervarsling. 8. klassesteget Korleis landet vårt vart til: Bergarter. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Samene. Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende samer som fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger.