Skriving emne

Der lægges den største vegt paa at elevene skriver i et rigtig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt …

De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat.

I Klasse II og III vil det være passende at man skriver en stil regelmessig hver annen uke.

111. Rettleiing. › Innleiing.

… til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i …

111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

… på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den tekst som er lagt fram; 3. søknads- eller brevskrivning.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

… innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den tekst som er lagt fram; 3.

ARBEIDSMÅTER

En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skrivning.

ARBEIDSMÅTER

9. Vurdering av skrift

VURDERING

Heilskapsinntrykket omfattar organiseringa av heile skrivefeltet og det samla inntrykket av skrivearbeidet.

ARBEIDSMÅTAR

… 3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den …

C. Arbeidsteknikk .

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språkriktighet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- interne meldinger

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

klasse Genrer: Sette og være framme: fortellinger og dikt, eventyr, fabel; sagn og soge, gåser, regnere; reiseskildring, dagbok, replikkøving, skuespill.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål