Skriving emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

I øverste klasse øves elevene foruten i at skrive gjengivelser ogsaa i at skrive lette stiler av fortællende eller skildrende indhold.

De maa allerede fra første stund av tilholdes at bruke ordene rigtig, at forme sætningene ordentlig og uttrykke sine tanker klart og

Ved siden av disse opgaver gives ogsaa saadanne i hvilke elevene kan skrive om hvad de har set og oplevd selv eller erfaret gjennem andre, eller om hvad de har læst, skildringer av natur, folkeliv og arbeidsliv, fortællinger om reiser, om turer, træk av skolelivet og idrætslivet, gjengivelse av hovedindholdet av et læsestykke, o.

De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

I løpet av det siste året bør elevene 5 —6 ganger få skrive noen lengre oppgaver i 3 —4 skoletimer, eller de får et oppgavesett med to ulike slag oppgaver som skal besvares på en skoledag.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Av andre skriftlige øvinger kan en legge noe vekt på skrivning av brev eller enkle brevformularer.

ARBEIDSMÅTER

Hånden som ikke skriver, holdes på papiret og styrer det langsomt oppover etter som det blir skrevet på det nedover siden.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling.

ARBEIDSMÅTER

For noen kan det være vanskelig å velge en bestemt hånd.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være …

ARBEIDSMÅTAR

Under sjølve innlæringsarbeidet kan innleggsark med vassrette linjer og fleire linjeavstandar vere til hjelp, og frå tid til anna også innleggsark med høgreskrå og loddrette linjer.

VURDERING

Vurdering av skrifta kan omfatte heilskapsinntrykket og visse delmoment.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- debattinnlegg (avis, manus til tale o.l.)

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

De får prøve seg fram - sprenge grenser og eksperimentere med språklige virkemidler.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjoner: Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg skal dei ut frå sine føresetnader lære seg å velje skrivemåte og form etter bodskap, situasjon og mottakar.

Formål

De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster