Skriving emne

Læreren lader dem snart opsætte korte Breve og Svar derpaa, Beskrivelser over enkelte Scener i Naturen eller andre sandselige Gienstande, korte Fortællinger, hvortil Data ere angivne mundtlig; snart med deres egne Ord føre nogen offentlig i deres Tid og Fødeland indtruffen Begivenhed i Pennen, hvilket undertiden skeer paa Stedet under Lærerens Opsyn, men fom oftest hiemme, og siden anmærkes og …

Skriftlige Øvelser: Diktat; Gjenfortælling (blandt andet af Myther og Sagn); lette Beskrivelser.

IV. Literaturhistorie.

unødig vidtløftighet og at føre et naturlig sprog.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I 4. klasse: 4 stilar (2 på skolen) og 3 andre arbeid på skolen i 2 timar kvar gong.

En vil nedenfor peke på enkelte sentrale punkter i forbindelse med et pedagogisk opplegg der en kan imøtekomme behovet for individualisert undervisning: 1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av historie over oppgitte ord og replikker, kan inngå som deler.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker, Mine hobbier. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort. Særlig morsomme opplevelser jeg har hatt.

ARBEIDSMÅTER

Det bør settes krav til plassering av teksten, til samspillet mellom tetthet og åpenhet mellom bokstavene og mellom ordene innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjoner og dekor.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å arbeide med mime og dramatisk virksomhet fabulere med ord og meninger

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i fri skriving.

ARBEIDSMÅTAR

Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

C. Arbeidsteknikk .

Den forutsetter også et visst tempo i arbeidet, både når det gjelder å orientere seg i tekster og å formulere skriftlig.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL

- øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

C. Litteratur › 4.4. Koordinering med andre fag

Emne som t.d. rapportskriving, arbeidslivsorientering og andre delemne i samfunnskunnskapsdelen av faget innbyr til undervisningssamarbeid med andre fag, t.d. med yrkeslære/yrkesfag og økonomi.

Mål

Undervisninga i norsk skal utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert gje elevane høve til aktiv språkleg samhandling - til å kommunisere i ulike samanhengar og for ulike formål

SPRÅKLÆRE

Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men den meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren er språkkonsulent.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skole- og klasseavis o.a. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Genrer: Fortelling, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, lek med ord og uttrykk, småtanker i småtekst, meningsytringer, meldinger, bildetekst, tekst og bilde.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

2.1 Felles mål for modul 1 og 2 Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i kjenne og kunne nytte fagtermar frå yrkesområdet sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar novelle/forteljing møteinnkalling referat …

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være litteratur og informasjonsteknologi, egen skriving og informasjonsteknologi, kommunikasjon via datanett, informasjon og informasjonteknologi.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være ulike sjangrer (bildebøker inkludert), ulike perioder, eldre og nyere litteratur, ungdoms- og voksenlitteratur, forfattere, litteratur og egen skriving, skriveverksted, litteratur og drama, litteratur i ulike medier, litteratur og data osv.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i politikk og menneskerettigheter innebærer å bruke varierte

Å kunne skrive innebærer også å revidere egne tekster og å innhente, vurdere og bruke kilder på en måte som lar seg etterprøve.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Karakteren skal settes basert på den kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig, og kompetansen eleven har vist i skriftlige elevtekster i ulike sjangre og for ulike formål på hovedmål.