Skriving emne

I Klasse I og II bør saaledes Opgaven i Regelen gjennemgaaes; i Kl.

I Klasse I og II bør saaledes Opgaven i Regelen gjennemgaaes; i Kl. III bør dette kun nu og da finde Sted.

IV. Literaturhistorie.

En forutgaaende veiledning til emnets behandling vil her ofte være nødvendig.

IV. Literaturhistorie.

Da de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor at den alene strækker til naar det gjælder at behandle et emne tilfredsstillende, bør man undgaa emner som ikke kan forutsættes at ha faat ialfald nogen belysning gjennem skolens undervisning.

III. Det mundtlige foredrag.

Landsmaalsdiktat, omsætning fra bokmaal til landsmaal og gjengivelser paa landsmaal.

Stilene gjennemgåes på forhånd i klassen. Dette skjer under samarbeide mellem lærer og elever, og således at elevene deltar mest mulig aktivt, både forsåvidt stoffets opfinnelse og dets ordning og opgavens disposisjon angår.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Det kan være gruppearbeid eller enkeltarbeider lagt fram som kort foredrag, skriftlig arbeid osv.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

— En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale og omvendt, referat, utfylling av historie, teksting av billedserie.

ARBEIDSMÅTER

På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

På de laveste klassetrinn får elevene øve opp språkøre og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i mer fri skrivning.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig oppgave.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar og uttrykkje seg skriftleg på norsk innanfor eit sentralt tilfang av ord , uttrykk og grammatiske mønster.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift. Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga.

VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftlig framstilling av hendinger, opplevelser og egne tanker.

C. Arbeidsteknikk .

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken iet mindre, men sammensatt utvalg tekster.

2. MÅL

Det viktigste med morsmålsundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: her-og-nåsituasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, limer og opplevelse, bilder, musikk. Taletekster, eventyrdialoger, vitsing, framføring, dramatisering. En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikum/situasjon), oppspill, skrivelek, illustrasjon, synging, innledning. Store rolleskift, stor forskjell stor (se ellers språkføring).

LITTERATUR

- utvikle språkevna og lære om språklege verkemiddel og litterære mønster, mellom anna ved å bruke dei i tekstar dei lagar sjølv

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– utvikle språkevnen og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Tekst: Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, de leser, lytter, framfører og skriver.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og …

Kapittel 1: Generell informasjon

Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst SIDE 121 NORSK

Formål

Ved å utforske og produsere både tradisjonelle og sammensatte tekster vil elevene få økt kunnskap og større forståelse for hvordan tekster fungerer i samfunnet og hvordan de påvirker enkeltindivider.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakterer i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et utvalg tekster i ulike sjangre og for ulike formål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

og for ulike formål. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i arbeid med å utforske og reflektere over språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster.