Skriving emne

I de høiere klasser et skriftligt arbeide hver anden uge og ved siden deraf diktat, i 2den klasse 1—2 gange om maaneden, i 3dje og 4de klasse af og til, naar læreren finder det paakrævet.

Man kan nu ogsaa lade eleverne fortælle, hvad de selv har oplevet, helst først mundtlig og siden skriftlig; herved banes vei til friere fortælling eller skildring som selvstændigt hjemmearbeide.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hvor vigtig den gjennem individuel eller generel rettelse givne veiledning er, saa vil den dog først da føre til maalet, naar eleverne gjennem tilstrækkelig øvelse faar anledning til at føre sig lærerens veiledning til nytte.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Vælges opgaven med saadan forsigtighed, kan det kræves, at besvarelsen er tilfredsstillende baade med hensyn til form og indhold.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Enhver besvarelse vil gjerne falde i forskjellige dele, hvoraf hver særskilt skal udvikles.

I. Mål.

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine altså alminnelige ord.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gei, gøy, j, B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd …

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Å venne elevene til moderne norske ordvalg og ordlegging er ei viktig side i opplæringa i skriftlig målbruk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

… stil med emne fra en av hovednæringene. De kan da få høve til å bruke hjelpebøker og oppslagsbøker under skrivningen. — Dessuten bør hver elev i løpet av skoleåret holde et kort foredrag med emne fra næringslivet. Foredraget bør behandles som et skriftlig arbeid. Av andre skriftlige øvinger kan en legge noe vekt på skrivning av brev eller enkle brevformularer.

ARBEIDSMÅTER

Det kan være lette pusteøvelser, ryggbøyning og strekking, hel avspenning i arm, hånd og fingrer, foruten frigjøring fra skulder- og nakkestramming og sammenbiting av tennene.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

58 må gje hove både til informasjon og til vurdering. Som oppgåvetype kan ein nemne: Byen/bygda vår som turistattraksjon. Om misbruk av narkotika og dei folgjene det har. Hovudinnhaldet i den internasjonale fråsegna om menneskerettane. Fritida - eit problem? Bruk av stensilmaskin. Ovingsbutikken/ovingskontoret pa skolen. Om vareplassering i sjolvvalsbutikkar. Til punkt 3.2.2.1. i emnelista, referat og rapportar Her kan elevane …

2. MÅL

… Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Alle elevane skal opp til ein felles eksamen etter det 3. årssteget, og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikasjonsform), oppsett, skriftbilde, avsnitt, linjelengde, illustrasjoner.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

- arbeide med å utvikle ei samanhengande handskrift, skaffe seg vidare røynsle i å lese og skrive, til dømes på datamaskin, og arbeide med skiljeteikn i eigne tekstar

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• framføre et program sammensatt av ulike uttrykksformer basert på egne eller andres tekster

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, for ulike formål og mottakere, og når de bearbeider egne tekster.