Skriving emne

Skriftlige øvelser: Beskrivelser, skildringer, karakteristiker; uddrag og sammendrag; fremstilling af tankegangen i et arbeide af en forfatter. Mindre forretningsskrivelser.

Ved den skriftlige prøve forelægges en opgave af fortællende, beskrivende eller skildrende art.

I 2den klasse fortsættes først med mundtlig og skriftlig gjenfortælling eller skildring, men nu mere og mere som selvstændige skriftlige arbeider paa egen haand.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Disse opgaver bliver at vælge saaledes, at eleverne til behandling deraf kan hente det fornødne stof fra den kreds af kundskaber og forestillinger, som dels …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… råkar på. Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det er fortsatt ingen grunn til å «spesialtrene» elevene i løsning av bestemte oppgavetyper, men en varierer oppgavene som i det 8. året.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.

ARBEIDSMÅTAR

… dekor. 1 . Rett kroppsbruk Skriftforming og andre fag Norsklæraren har ansvaret for undervisninga i skriftforming. Men alle andre lærarar som har fag der det …

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger og deres faglige og yrkesmessige interesser.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

… Målet for dei skriftlege øvingane er å gi den einskilde eleven høve til å skaffe seg tame i å uttrykkje skriftleg sine tankar, meiningar og …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på …

SKRIFTFORMING

Forberedende skriveopplæring I første klasse og senere får elevene øvelse i skriftfremmende aktiviteter for og samtidig med at de lærer bokstaver og tall.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… av, og slik ta vare på skaparlysta og uttrykksgleda. Bruke litteratur som inspirasjon for eigne forteljingar. Arbeide med oppbygging, mellom anna byrjing, utvikling og slutt. …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

- skape tekstar i sjangrar som brev, ulike sakprosatekstar, dikt og forteljingar, ved hjelp av ein vaksen nedskrivar eller ein annan skrivefør person, eventuelt skrive …

INNLEIING

Skriving går og ut på omarbeiding og omskriving. Tekstar blir til i prosess og samspel. Elevane må få nyte godt av individuelle tilbakemeldingar i skrivinga.

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

Elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal …