Skriving emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren bør, hvis han har en god Haandskrift, skrive fore paa Vægtavlen eller i Børnenes Bøger, og idet han gjør dette, paapege, hvad der under Skrivningen bør iagttages; alle unødige og kunstige Sving eller Snirkler bør undgaaes, og Skriften maa aldrig gaa over til at blive Tegning.

Ved alle skriftlige arbeider lægges stor vegt paa orden, og arbeider, som er slurvet udførte, maa skrives om, til de er tilfredsstillende.

at han ved en skriftlig prøve (diktat og gjenfortælling) viser, at han kan skrive de almindeligst forekommende ord rigtig i lette forbindelser (uden direkte tale), og at han kortelig kan gjengive et oplæst stykke af ganske let fortællende indhold, alt udført med orden og tydelighed.

IV. Literaturhistorie.

Skal de skrive om »idrætslivets gavnlige og skadelige virkninger«, er det naturlig at de begynder med at skildre idrættens fremtrædende plads i vore dages ungdomsliv.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem. Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Skriftlig målbruk blir øvd inn i stiler og arbeidsoppgaver med emner fra slikt som elevene kjenner av egen erfaring, fra heimen, fra arbeidslivet, fra sport og friluftsliv, fra film, samferdsel, teknikk osv.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Dessuten skal elevene skrive minst en intervjustil i løpet av året.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

De skal videre få øving i å skrive enkle forretningsbrev, søknader, annonser o. 1.

ARBEIDSMÅTAR

Filtpenn, feittstift, krit og pensel høver godt til slike øvingar.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Det kan og vere tale om å samanlikne to tekster etter emne og innhald og dra konklusjonar på eigne vilkår eller på vilkår som er sette opp for elevane.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Brev, lesarbrev

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Større utgreiinger, artikler, skrevne innlegg, foredrag, taler, søknader, formelle brev, journalistisk form.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå det dei les, høyrer og ser, skrive i ulike sjangrar, blant anna dikt, og eksperimentere med språklege verkemiddel som gjentaking, samanlikning og bilete samtale om tekstane til kvarandre og gi positiv og grunngitt tilbakemelding på teikningar og tekstar

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i egen tekstproduksjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de reflekterer kritisk over digitale mediers påvirkning på språk og kommunikasjon, når de utforsker tekster i ulike medier og kontekster, og når de arbeider kreativt med å utvikle egne tekster.

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

Videre skal de kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.