Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… er tilfredsstillende baads med hensyn til form og indholde Meningen er ikke, at den norske stil skal være en kundskabsprøve, 'endmindre at der ved bedømmelsen af besvarelserne skal sees paa detaljeret kundskab i et enkelt fag; men der fordres, at stilen skal have et indhold, og at dette indhold skal være i det væsentlige korrekt og have en vis fylde.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Skriftlige øvelser. Mindst 12 hjemmearbeider og 4 gange ekstemporale stile paa skolen.

Skriftlige øvelser. Diktat, gjenfortælling, øvelser i at skrive smaa stiler om lette emner efter forutgaaende veiledning av læreren.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

4. Rettskriving: x Dobbeltkonsonant etter kort vokal i alminnelige ord (B: gutt, slutt, satt N: sekk, slått, sett). Enkeltkonsonant etter lang vokal og i småord (far, han, til). Hv i hva, hvem, hvor, hvit. Lang og kort å-lyd i alminnelige ord. Diftonger i alminnelige ord. -ng, -nk.

4. skoleår

51 «Resonnerende oppgåver» 1 i vanlig mening må en være varsom med å gi.

Skriftlig: I hovedmålet skrives stil hver annen eller tredje uke og da som regel hjemme.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte ord, innledninger og replikker.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd heime, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En skriver i alt ca. 15 oppgaver; av dem kan 5 være skolestiler.

ARBEIDSMÅTER

En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter kvart må krava til rettskriving og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftleg framstelling, men dei formelle krava må ikkje øydeleggje skrivegleda til elevane.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei formelle krava aukar opp gjennom klassestega, men kravet om rett skrivemåte må ikkje på noko steg få øydeleggje skrivegleda.

2. MÅL

2.1 Opplæringen skal sikte mot å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

5. VURDERING

- Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving. Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan …

SKRIFTFORMING

Elevane lærer samanbinding av bokstavane på 2.-3. (4.) klassesteget - avhengig av utviklinga hjå den einskilde eleven.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Ulike sjangrar: Elevane bør lære å skrive til ulike mottakarar (lærarar, medelevar og andre), så dei får trening i å uttrykkje seg slik at dei vert forstått.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, sym- boler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping