Undervisning og arbeidsformer

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Inntil elevane er vel inne i denne arbeidsmåten, bør gruppearbeida vere så enkle at elevane kan løyse dei på ein skoletime.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- planlegg oppgåver og emne for gruppearbeidet

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller enkeltvis med dette eller områder av dette.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må få høve til å samarbeide om oppgåver som engasjerer dei i faget.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- organiserer og varierer gruppene

4. ARBEIDSMÅTER

Dersom det er mulig i timeplanleggingen, bør man søke en viss samordning av timer i fag som det er aktuelt å samarbeide med.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur valgfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå slike reine yrkesfag som Marknadsføring (sal og . reklame, organisasjon osv.).

ARBEIDSMÅTER

En tenker her på emner som tolking, presisering og semantikk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det skulle også vere mogeleg å samordne desse to faga.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er).

Emner for slike ordskifte velges i samråd med elevene.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er da viktig å trekke alle elevene aktivt med, seiv om erfaringene viser at dette er vanskelig å gjennomføre.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Omgrepet demokrati bør drøftast, særleg med tanke på representativt demokrati.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de «borgerlige» revolusjonene.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Når ein skal velje arbeidsmåte, må ein avpasse han etter føresetnadene hos elevane.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For enkelte yrkeskombinasjoner i 2-årige grunnkurs må det være anledning til å velge stoff ut fra spesielle behov for samfunnsfag innen det yrkesfag elevene følger.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakjsituasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane i 1-årige grunnkurs vil stå på ulike faglege nivå, og eitt av hovudpunkta blir å gje kvar elev så gode vilkår som mogeleg til å utvikle seg ut frå hans eigne føresetnader.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Organisatorisk differensiering Ein reknar med at skolane har hove til etter nærmare retningslinjer å samle elevane i formålstenlege arbeidsgrupper for å kunne gje eit undervisningstilbod som passar for kvar elev på hans grunnlag og etter hans føresetnader.

Når det gjelder disse b-emnene, vil forutsetningene, nivået og interessene i klassen være med på å avgjøre hvor mye en skal ta med av stoff

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Når det gjeld resten av pensumet, kan elevane få høve til å stå friare til å velje lærestoff og arbeidsmåte.

I) Kulturlivet

Stikkorda under kvart emne peiker på mogelege innfallsportar til stoffet.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Når ein skal velje lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåtar i skolen og når det gjeld ordninga av skolen og skolesamfunnet elles, må ein derfor også ta utgangspunkt i korleis vi ønskjer å leve, og korleis vi vil at samfunnet skal vere ordna i framtida.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Dei emna som er tilrådde under tilvalsstoffet (3.2.1 B og 3.2.2 B), er ikkje meint å vere bindande.

B. TILVALSSTOFF

- film og teater dramatisk framføring —oppgåve knytt til litteratur eller litteraturhistorie

EMNEPLAN

Det fulle mål for samfunnsfagene kan bare realiseres ved at disiplinene støtter hverandre.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… hvordan de ulike massemediene brukes, og hvilke virkninger mediebruken har på forskjellige mottakergrupper. I denne forbindelse er det naturlig å arbeide med reklamens plass i massemediene. Dette kan med fordel samordnes med norskundervisningen. Religion og etikk Deler av dette emnet kan knyttes til andre emner for å skape forståelse for valg, handlinger og holdninger. Religionssosiologi Elevene bør skaffe seg oversikt …

FORDELING AV HISTORIETIMENE › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet › 3.3.1. Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi

En forutsetter at punkt B under kulturgeografi i hovedsak dekkes innen yrkesfaget næringslære.

Norsk historie etter 1945 er det også naturlig å gjennomgå sammen med det norske politiske system.

MÅL

inntrykk av sammenhengen mellom fag som nærmer seg studiet av samfunnsforhold fra ulike kanter.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.4. Koordinering med andre fag

Det er viktig å utnytte at skolefagene henger sammen og støtter opp om hverandre.

Samfunnsfag

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk perspektiv, og en får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Seiv om hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, bor lærerne sørge for at disiplinene blir sett mest mulig i sammenheng.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjekta kan gå inn i kjeraestoffet eller tilvalsstoffet, og bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f. eks. arbeidslivet.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein måte å bruke prosjektarbeid på når det gjeld kjeraestoffet, er å velje ei aktuell sak som fagleg kan behandlast frå ulike synsvinklar.

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave/prosjektarbeid

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

I andre emne kan såkalla prosjektplanar vere betre eigna. Her er ikkje nøkkel ordet sjølvinstruerande materiale, men sjølvstendig arbeid med eit forholdsvis ustrukturert stoff.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein måte å bruke prosjektarbeid på når det gjeld kjernestoffet, er å velje ei aktuell sak som fagleg kan behandlast frå ulike synsvinklar.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

De følgende punktene 5 , 6 , 7 og 8 skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på de punkter hvor det er naturlig i global og internasjonal sammenheng.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Med stoffleg differensiering forstår ein at elevane innanfor same fag og kurseining arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgåver.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Som ein hovudregel må den stofflege differensieringa ikkje gå lenger enn at ein kan halde ved lag målet og kompetansen for faget.

Det er en forutsetning at ekskursjoner o.l. i et fag skjer innenfor den totale tidsrammen for faget som er fastsatt i fag- og timefordelingsplanen.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Ekskursjon og studiebesøk bør nyttes der det faller naturlig.