Undervisning og arbeidsformer

Samfunnsfag › I. Nordens historie

I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Med den spredning i evner og interesser som en må regne med i den videregående skolen, vil differensieringsproblemet for en stor del måtte løses ved det utvalg av arbeidsoppgaver den enkelte elev engasjeres i.

Del 3 a › 2. MÅL

I fordypningsemnene bør en ikke bruke samme lærestoff som en bruker i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene i politisk idéhistorie.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Kvar fagplan er laga som ein rammeplan. Det gjer at kvar lærar og elev vel pensumet sitt innanfor denne ramma utan endeleg å måtte fylle den.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3. ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

C. Arbeidsteknikk

Kommentar til emnelisten Dersom arbeidet med faget ut fra emnelisten ovenfor skal ha noen betydning, er det viktig med et stofftilfang som er "bredt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå .

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d.

I. Munnleg bruk av språket

Ein må i alle høve syte for at elevar som held fram på det 3. årssteget, unngår at ein tek opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei konsekvensar målet har for arbeidet med faget Fagplanen må gje eit rimeleg tilbod til alle elevane på årssteget med den spreiing i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne der.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Også for denne perioden er det fullt mulig å vektlegge og organisere stoffet etter lignende prinsipper som foreslått for 2. årstrinn, Alternativ 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

Del 1 › FORORD

Fagplanane i denne læreplanen er rettleiande planar. Det vil seie at dei gjev lærarane og elevane større fridom enn tidlegare læreplanar både når det gjeld å velje emne og arbeidsoppgåver og når det gjeld arbeidsmåtar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elevane må derfor få arbeide i spesialrom eller bibliotek med nødvendige hjelpemiddel i ein del av undervisningstida.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som er tilpassa både nivået til elevane og deira linjeval ut frå dei interessene dei har (handels- og kontorfag).

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Dette alternativet er tatt med for å markere den frihet som den interesserte lærer har til å foreta et utvalg i stoffet, og til en viss grad konsentrere seg omkring sentrale og overordnede historiske problemstillinger, og gi elevene trening i å forstå og bruke historiske utsagn på ulike nivå.

Ein bør planleggje ekskursjonar o.l. for ein lengre periode, t.d. eit skoleår.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Undervisningen kan veksle mellom klasseundervisning, simulering, prosjektarbeid, rollespill og gruppearbeid.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

å stille spørsmål i tilandre muntlige orienterinnytte når de seinere skal blir orientert av eksperter Gruppearbeid bør etter hvert bli en viktig arbeidsmåte.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Gjennom gruppearbeid vil elevene bli konfrontert med ulik atferd og ulike meninger. Derigjennom tvinges de til å se seg selv i forhold til andre.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og øve dei i å planleggje og gjennomføre ei oppgåve.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Formålet med gruppearbeidet er å utnytte det denne arbeidsforma gjev av språkleg dugleiksøving, planlegging og gjennomføring av ei oppgåve og samarbeidsøving.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det same er tilfelle når ein studerer ulike teksttypar og skrivesituasjonar, og når ein arbeider i tilknyting til eventuell storklasseundervisning.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Selvstendige_arbeidsogggaver_og_langlekser Arbeidet med å løse oppgaver individuelt og i grupper vil bli av vesentlig betydning i alle tre disipliner og legge beslag på en stor del av undervisningstiden.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… demonstrasjon til rettleiing av kvar elev. Klasseundervisning basert på lekser til kvar time har den fordelen at læraren på ein effektiv måte kan dirigere og kontrollere arbeidet. Undervisning gjennom gruppearbeid må ein bruke ofte. Formålet med gruppearbeidet er å utnytte det denne arbeidsforma gjev av språkleg dugleiksøving, planlegging og gjennomføring av ei oppgåve og samarbeidsøving. Undervisninga skjer ved at ein

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Ulike former for gruppearbeid er også en naturlig del av arbeidet på skolen. Men innføringen og den gradvise utviklingen av gruppearbeid må legges opp på en slik måte at eleven opplever det hensiktsmessige og effektive i denne arbeidsformen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det er avgjerande for gruppearbeidet at alle medlemmene i gruppa kan vere med å gje sitt ut frå sine eigne føresetnader.

Denne arbeidsformen gir elevene trening i å opptre, å delta i debatt og å vurdere andres synspunkter, noe som kan ha stor betydning både i

4. ARBEIDSMÅTER

ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvenser for arbeidet med faget

ved a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer. tabeller e.l.

ARBEIDSMÅTER

ved a) lærerforedrag b) sammendrag ved en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette stoffet.

GENERELL INFORMASJON

Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig.

Samfunnsfag

Det gir mulighet for å koordinere (eventuelt integrere) samfunnskunnskap og nyere historie, hvis ikke samordningen med samfunnskunnskap som linjefag gjor det nødvendig a lese samfunnskunnskap i begynnelsen av 3. ar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Ein må derfor ikkje velje emne og tema før ein har vurdert dei nøye i samanheng med emnelista for andre fag, t.d. samfunns- og næringslære.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Seiv om hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, bør lærerne sørge for at disiplinene blir sett mest mulig i sammenheng.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

… kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering. Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn og formål kan også vere eit felles emne, alt etter kor mykje klassen vil konsentrere seg om dette. Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk og samisk 2. språk. Vi kan her nemne terminologi og metode.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Det felles mål for samfunnsfagene kan bare realiseres ved at disiplinene stotter hverandre.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein vil rå til å få i stand eit samarbeid mellom lærarane i faga norsk og kontorlære/salslære med sikte på ein gjensidig påverknad.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Fagplanen understreker i tillegg hvor det er naturlig å samarbeide med andre fag om tverrfaglige emner.

4. ARBEIDSMÅTER

I forbindelse med tverrfaglige opplegg på skolen vil elevene kunne spille en koordinerende rolle som gruppeledere, prosjektledere cl.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Læreren bør ved planlegging og tilrettelegging av undervisningen søke samarbeid på tvers av faggrensene der det er naturlig.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I fag der faglærarane meiner at dei bor ha eit tverrfagleg samarbeid, må ein få dette i stand tidleg i skoleåret, pa grunn av planlegginga av undervisninga.

ARBEIDSMÅTER

Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn, hensikt, kan også være et felles emne, alt etter hvor mye klassen vil konsentrere seg om dette.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem. I mange høve vil det vere naturleg med fagleg samarbeid.

ARBEIDSMÅTER

En del emner i norsk egner seg for undervisningssamarbeid med andre fag, særlig med samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

Del 1 › INDUSTRIFAG › arbeidsmåter

Varierte arbeidsmåter er ønskelig av flere grunner: Elevene skal gjennom sin skolegang tilegne seg forskjellige typer ferdigheter. De ulike ferdighetene krever ulike måter å lære på. Skal en f.eks. tilegne seg studietekniske ferdigheter, kan dette vanskelig gjøres bare ved teoretisk gjennomgåing. Skal en elev lære studieteknikk så godt at det blir til reell hjelp, må det legges opp til læringssituasjoner …

B. TILVALSSTOFF

- dramatisk framføring

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Læreren bør være spesielt oppmerksom på hvilke typer rollespill som kan være holdningsskapende.